View allAll Photos Tagged Form

Taken at the former cold war bunker at Holmton East Yorkshire

Löwenkopffelsen - Felsen in Form eines Löwen - Kopf ( Felsgesicht ) im Huetgrabe im Eriz im Berner Oberland im Kanton Bern der Schweiz

.

.

.

**************************************************************************************************************

.

.

T.our durch`s E.mment.al am Samstag den 17. Juni 2017

.

.

Mit dem Z.ug von B.ern nach T.hun

.

.

T.hun - S.cheidw.eg - G.oldiw.il - M.ultene.gg - L.ütschent.al - B.uchen - B.urgh.alten - H.orrenb.ach - K.oppisb.rügg - E.riz L.inden - I.nnere.riz S.äge - B.rucheren - K.reuzw.eg - S.üderen - S.challenb.erg - V.orders.teinm.öösli

.

.

S.paziergang zur N.aturb.rücke im R.äbl.och

.

.

V.orders.teinm.öösli - E.ingang R.äbloch bei S.changnau - S.changnau - M.arbach - S.chärlig - K.röschb.runnen - T.rubs.chachen - B.ärau - G.ohl - M.ettlen - G.münden - L.üderna.lp - W.asen im E.mment.al - G.rünen - S.umiswald - W.eier - A.ffoltern im E.mment.al - H.äuserm.oos - M.ühlew.eg - S.chmidigen - F.riesenb.erg - F.errenb.erg - R.üedisb.ach - B.rechersh.äusern - W.ynigen - B.urgd.orf - S.teinb.ach

.

.

Mit dem Z.ug von S.teinb.ach über T.hun zurück nach B.ern

.

.

**************************************************************************************************************

 

Hurni170617 AlbumZZZZ170617E.mment.alt.our KantonBern

 

E- Mail : chrigu.hurni@bluemail.ch

 

**************************************************************************************************************

Letzte Aktualisierung - Ergänzung des Textes : 050124

**************************************************************************************************************

 

NIF

Salisbury Hwy. When this was first installed, there was a grammar error (the bottom line was a singular, not a plural!) so it was fixed 'on the cheap' by scraping 'Lane' off and a smaller plural was riveted on!

Materials: wood, plastic, glue, nails.

Dimensions: ~30x40 in.

 

The photo does not reflect this, but the form is mirrored. The plastic, vacuum-formed pattern emerges on the back as well as the front.

Former Men's Lodge, Big Rapids.

a few more bricks to go in and then the stainless flue connector

Mandatory Credit: Photo by Vince Bucci/Invision/AP/Shutterstock (10414842y)

Chris O'Dowd poses for a portrait in the press room with the award for outstanding actor in a short form comedy or drama series for "State Of The Union" on night two of the Television Academy's 2019 Creative Arts Emmy Awards, at the Microsoft Theater in Los Angeles

Television Academy's 2019 Creative Arts Emmy Awards - Portraits - Night Two, Los Angeles, USA - 15 Sep 2019

Great Crested Grebe at Stover. This one spends his time at the opposite end of the lake from the breeding pair. Perhaps he is the male chased off by the current breeding male

Don't see the storms are forming

Don't see or heed the warning

(Savatage - The Wake of Magellan)

 

Não tinha como não ver. Estava bem do nosso lado, na estrada. E que tremendo pé d'agua!

... in July 1984 I arrived at the newly formed Admiralty Research Establishment to start my ‘industry year’ as a student, working at their antenna test range near Funtington in West Sussex. I was still living on Hayling Island and used my Beetle to do the daily commute to and from the rural site. At that time the site was justifiably rather self-satisfied, having made some crucial technical contributions during the Falklands crisis. I was teamed up with Brian Worsfold and Phil Cotton who worked on radar cross section measurements. Brian was a very kind and patient leader who taught me a great deal. Phil brimmed with energy and was into fast Ford Mexico’s. The site was split in two. The southern side included the office block and stores and the northern side included the large outdoor test range and anechoic chambers. The distance between these was an awkward 600 metres. Walking was frowned upon due to the busy road. Nevertheless, in the summer months you could go and see Vic Frost in the stores and sign out a plain black utility bicycle to make the micro-journey (they had a stores number painted boldly on the diagonal part of the frame). The stores were seemingly full of every conceivable item; test equipment, nuts, bolts, electronic components, radio valves, stock metals, waveguide, large ropes, buckets, etc. The office block also had labs, including a mechanical workshop. I remember the embarrassment of getting my rather long hair caught in a moving pillar drill; my head was yanked towards it but luckily it stalled and I was able to turn it off. I used the workshop to make a ‘homer’; a 10 GHz waveguide filter. The ‘Civil Service’ day was punctuated by both morning and afternoon tea breaks, somewhat frustrating efficient task progression. Perhaps my easiest day at ‘work’ was sitting at the top of a 20 metre tower, in a hut overlooking the Sussex countryside, adjusting the frequency on a signal generator every 15 minutes – tough work, but someone had to do it. The northern side had some Portakabins inhabited by tweed-jacketed chaps who constructed scale models of ships using brass and copper. These detailed and striking models, perhaps 1.5 metres long, were used to predict the radar cross section of vessels and also model the performance of on-board antenna systems. One of my own projects was to develop an automated system for cancelling out residual reflected signals, for use in RCS measurements. This involved writing a ‘hill climbing’ algorithm in BASIC on a Tandy TRS-80 Model 100 portable computer, interfaced via an IEEE bus to stepper motors and a microwave receiver – what fun! For a short period us students were taught electro-optics by Professor Herbert French O.B.E. but most of that went over my head. In April 1985 my parents moved to a village not far from the site and so, for a few summer months, my commute became a five minute drive down some country lanes. Happy days! …

Application form for Permit to Engage In Activity Other Than That Permitted By The Status Of Residence Previously Granted

Noticed flurries of activity around our nest box today. And as the temperature is around minus 2 debrees, with frost staying on the grass all day, I wonder if they are checking out a warm place to roost tonight?

Forme de radoub, port de Marseille.

 

avril 2017 © S.Sauerzapfe

Suelli - Nuraghe Piscu

 

Il Piscu è un maestoso nuraghe complesso, formato da una torre principale cui fu aggiunto un bastione con quattro torri angolari. Il monumento è situato all'interno di un antemurale pentalobato che difende l'abitato adiacente. Le strutture sono realizzate con blocchi di marna calcarea accuratamente lavorati e disposti su filari regolari. La torre principale, circolare (del diametro di m 11,00 e altezza di m 9,10), ha l'ingresso rivolto a sud-est, provvisto di architrave con finestra di scarico.

 

Non si conserva traccia della scala, sia nell'andito che nella camera, per cui è ipotizzabile che l'accesso alla sommità della torre avvenisse dagli spalti. Il bastione presenta uno schema di pianta insolito: le cortine retto-curvilinee, infatti, raccordano quattro torri secondarie, due delle quali contigue, per cui la planimetria generale sembra quella di un trilobato, più che di un quadrilobato.

 

Nella cortina muraria della fronte, compresa tra le due torri di prospetto è risparmiata un nicchia con pozzo. Intorno al monumento si sviluppa un antemurale che ingloba diverse torri; l'area compresa tra il nuraghe e l'antemurale è caratterizzata dalla presenza di numerose capanne circolari e quadrangolari con setti divisori.

Il nuraghe presenta fasi dal 1400 al 1000 a.C.

(Fonte - Sardegnacultura)

 

www.sardegnacultura.it/j/v/253?s=24751&v=2&c=2461...

www.comunesuelli.it/nuraghe_piscu.htm

www.ilportalesardo.it/archeo/suelli.htm

suscruxoxu.ilbello.com/index.php?option=com_content&v...

Nathalie David-Mila showing good form on the fairway at the 2010 Turkish Airlines Ladies Open.

 

She's wearing a "alchemy" shirt and black poodle skirt from Poodle's 2010 collection.

Derry, Foyle Road area, 2009 --The red-white-blue borders indicate you are in a loyalist neighbourhood.

Seguendo il "Gruppo Storico Romano" durante l'evento di Formia

Topf in Form einer Aga-Kröte (Bufo marinus), ca. 250 - 900 n. Chr., Fundort Baja Verapaz, Guatemala

_____

 

Pot in form of a cane toad (Bufo marinus), approx. 250 - 900 AD, found at Baja Verapaz, Guatemala

_____

 

This image forms part of the digitised photographs of the Ross and Pat Craig Collection. Ross Craig (1926-2012) was a local historian born in Stockton and dedicated much of his life promoting and conserving the history of Stockton, NSW. He possessed a wealth of knowledge about the suburb and was a founding member of the Stockton Historical Society and co-editor of its magazine. Pat Craig supported her husband’s passion for history, and together they made a great contribution to the Stockton and Newcastle communities. We thank the Craig Family and Stockton Historical Society who have kindly given Cultural Collections at the University of Newcastle, NSW, Australia, access to the collection and allowed us to publish the images. Thanks also to Vera Deacon for her liaison in attaining this important collection.

 

Please contact Cultural Collections at the University of Newcastle, NSW, Australia, if you are the subject of the image, or know the subject of the image, and have cultural or other reservations about the image being displayed on this website and would like to discuss this with us.

 

Some of the images were scanned from original photographs in the collection held at Cultural Collections, other images were already digitised with no provenance recorded.

 

You are welcome to freely use the images for study and personal research purposes. Please acknowledge as “Courtesy of the Ross and Pat Craig Collection, University of Newcastle (Australia)" For commercial requests please consider making a donation to the Vera Deacon Regional History Fund.

 

These images are provided free of charge to the global community thanks to the generosity of the Vera Deacon Regional History Fund. If you wish to donate to the Vera Deacon Fund please download a form here: uoncc.wordpress.com/vera-deacon-fund/

 

If you have any further information on the photographs, please leave a comment.

Having fun with human hand form making shadow puppets with my hand.

La Norvège (en bokmål : Norge, /ˈnɔ̂rɡə/ — en nynorsk : Noreg), en forme longue le royaume de Norvège (en bokmål : Kongeriket Norge — en nynorsk : Kongeriket Noreg), est un pays d'Europe du Nord. Située dans l'ouest-nord-ouest de la péninsule Scandinave qu'elle partage avec la Suède, elle possède également des frontières avec la Finlande et la Russie au nord-est, et est bordée par l'océan Atlantique à l'ouest-nord-ouest et au sud-est, enfin par l'océan Arctique au nord-est.

Avec 5 millions et demi d'habitants pour 385 199 km2, dont 307 860 km2 de terre, la Norvège est après l'Islande et la Russie le pays le moins densément peuplé d'Europe. Sa capitale, et plus grande ville, est Oslo. La Norvège possède pour langues officielles deux formes du norvégien, le bokmål et le nynorsk, et pour monnaie la couronne norvégienne (NOK).

Le pays compte deux territoires insulaires arctiques : l'archipel de Svalbard et l'île Jan Mayen ; par ailleurs il possède une dépendance externe dans l'hémisphère sud, l'île Bouvet dans l'Atlantique sud. La Norvège revendique l'île Pierre-Ier et la terre de la Reine-Maud en Antarctique, mais ces revendications ne sont pas reconnues internationalement.

Localisation de la Norvège et de ses territoires d'outre-mer.

Après la Seconde Guerre mondiale, la Norvège a connu une expansion économique très rapide, et compte aujourd'hui parmi les pays les plus riches du monde, avec une politique sociale très développée. Le progrès économique s'explique en partie par la découverte et le développement de grandes réserves de pétrole et de gaz naturel sur sa côte. Depuis plusieurs décennies, la Norvège est classée première sur l'indice de développement humain (IDH)5, inégalité ajustée y compris, et est également considérée comme le pays le plus démocratique au monde avec un indice de démocratie de 9,87 en 2018, selon le groupe de presse britannique The Economist Group. Elle a aussi été déclarée pays le plus pacifique du monde en 2007 par le Global Peace Index6. Elle est membre fondateur de l'OTAN. En matière sportive, la Norvège est la meilleure nation aux Jeux olympiques d'hiver, que ses athlètes dominent depuis la première édition en 1924, comptant au total plus de médailles d'or (148) et de podiums (405) que tous les autres pays participants. En 2022, la Norvège est classée en 22e position pour l'indice mondial de l'innovation.

Beaucoup d'étymologistes pensent que le nom du pays vient de l'expression « chemin du Nord » dans plusieurs langues scandinaves. En vieux norrois, l'expression est « nord veg » ou « norð vegri ». Le nom pour la Norvège en vieux norrois était « Nóreegr », en anglo-saxon « Norþ weg » et en latin médiéval « Nhorvegia ». Le nom actuel de la Norvège est « Norge » en norvégien bokmål et « Noreg » en norvégien nynorsk. Les formes en nynorsk et en vieux norrois sont similaires à un mot same signifiant « le long de la côte » ou « le long de la mer », écrit « nuorrek » en same contemporain. La présence du prosécutif appuie l'idée que le mot same est indigène et non un emprunt des langues scandinaves. Une autre étymologie proposée est « Nór rige », signifiant « royaume de Nór », du nom d'un roi mythique.

Dans les autres langues de la Norvège, le nom du pays est écrit « Norga » (same du Nord), « Vuodna » (same de Lule), « Nøørje » (same du Sud), et « Norja » (kvène/finnois). Le nom officiel, « royaume de Norvège » en français, s'écrit « Kongeriket Norge » en bokmål, « Kongeriket Noreg » en nynorsk, « Norga gonagasriika » en same du Nord, « Vuona gånågisrijkka » en same de Lule, « Nøørjen gånkarijhke » en same du Sud, et « Norjan kuningaskunta » en kvène/finnois.

La Norvège occupe le côté ouest-nord-ouest de la péninsule Scandinave, en Europe du Nord. Les côtes norvégiennes, d’une longueur de plus de 2 500 km (continent uniquement)8 ou 83 000 km (littoral des îles de l'archipel inclus), sont ponctuées de fjords et d’une multitude de petites îles (environ 50 000 au total). La Norvège borde majoritairement l'océan Atlantique en se répartissant sur trois étendues d’eau : le Skagerrak au sud, la mer du Nord au sud-sud-ouest et la mer de Norvège à l’ouest-nord-ouest. Elle baigne en outre l'océan Arctique au nord-est par la mer de Barents. Les frontières terrestres du pays mesurent 2 542 km de long, la plupart avec la Suède, mais aussi avec la Finlande et la Russie au nord-est.

La Norvège est le pays d'Europe le plus septentrional, contenant notamment le très officiel cap Nord, en norvégien Nordkapp, cap situé sur l'île Magerøya dans le Nord du pays. Mais, en fait, d'autres points de sa côte sont légèrement plus au nord.

Le Sognefjord.

Avec 385 155 km2 (Jan Mayen et Svalbard inclus), la Norvège est un peu plus étendue que l'Allemagne. Le relief du pays, constitué de montagnes et de glaciers, est très accidenté. La caractéristique la plus connue de sa géographie est le fjord : la Norvège en compte plusieurs centaines sur sa côte, creusés par les glaciers au cours de la période glaciaire. Le plus long fjord est le Sognefjord. La Norvège abrite également beaucoup de glaciers et de chutes d'eau. À 2 469 m d'altitude, le mont Galdhøpiggen est le point culminant du pays — et de toute la Scandinavie.

Le sol est constitué en grande partie de granite et de gneiss, mais il s'y trouve également beaucoup d'ardoise, de grès, et de calcaire. Les élévations basses contiennent des dépôts marins.

La nation norvégienne affirme pour la première fois son unité et sa volonté d’expansion à l’époque des grands raids vikings, du ixe au xie siècle. Redoutables navigateurs, les Vikings d’origine norvégienne étendent rapidement leur influence aux îles Shetland, aux Orcades, aux Hébrides et à l’île de Man. Depuis les Shetland, ils implantent ensuite des colonies plus durables dans les îles Féroé, en Islande et au Groenland.

Il n'existe toutefois pas encore d’autorité centrale en Norvège elle-même, où les communications se font davantage par voie maritime que terrestre. Au viiie siècle, la Norvège est encore divisée en vingt-neuf petits royaumes indépendants.

Le premier roi réputé avoir régné sur toute la Norvège est Harald Ier aux Beaux Cheveux (872-933), qui l'emporte, selon les sagas, en 872 sur les ducs (jarl). L'aîné de ses fils, Erik « Hache sanglante », est détrôné en 935 par le chef viking Haakon Ier le Bon. Son petit-fils, Olaf Tryggvason (995-1000), lui succède, mais il est chassé par le roi danois Sven « Barbe fourchue ». La Norvège est alors partagée entre Sven et le jarl de Trondheim. Il faut attendre l’an 1016 pour trouver un vrai père fondateur du royaume norvégien, en la personne du roi Olaf Haraldsson, qui établit sa capitale à Trondheim. Olaf, ancien Viking, rapporte de ses nombreux voyages le christianisme, et convertit la population par la force, ce qui lui vaut d’être canonisé en Olaf II.

En 1066, le roi de Norvège Harald Hardrada tente de devenir roi d'Angleterre mais il est battu et tué à Stamford Bridge. Cela profite à Guillaume le Conquérant qui défait l'armée anglaise, affaiblie, à la bataille d'Hastings.

Au xiiie siècle, un jeune aventurier prénommé Sverre Sigurdsson s’empare du pouvoir et fonde une nouvelle dynastie, installée à Bergen. Néanmoins, en raison du pouvoir croissant détenu par la ligue hanséatique dans cette ville, la capitale du pays se fixe finalement à Oslo au début du xive siècle. Au cours du Moyen Âge se forge également l'Empire colonial norvégien.

L'année 1380 voit l’extinction de la dynastie royale norvégienne, avec la mort du roi Håkon VI. Sa femme Margrethe de Danemark, fille du roi de Danemark, obtient la succession et consacre ainsi l'union du Danemark et de la Norvège. La Suède vient s'ajouter à ce domaine en 1397, formant l'« Union de Kalmar ». Le Danemark, au sein de cette union, exerce une nette domination, et la Norvège n’est plus guère alors qu’une province danoise, avec le danois pour langue officielle.

L'émancipation de la Suède, avec la révolte de Gustave Vasa, met un terme à l’Union de Kalmar en 1523. La Norvège reste néanmoins sous domination des Danois. Ces derniers, en 1536, imposent au pays la Réforme luthérienne, ce qui a pour conséquence de tarir le flot des voyageurs se rendant en pèlerinage auprès des reliques de saint Olaf, à Trondheim (anciennement Nidaros), et de couper encore davantage le pays du reste du monde.

En raison de l'alliance contractée par le royaume dano-norvégien avec Napoléon Ier, les puissances coalisées victorieuses attribuent la Norvège continentale à la Suède en 1814.

En réaction, une Convention nationale se réunit à Eidsvoll, dans l'Akershus : elle déclare l’indépendance du royaume de Norvège et adopte une constitution9 (c'est la seconde constitution écrite la plus ancienne encore en vigueur en Europe après celle de Saint-Marin), avant de désigner comme roi le prince danois Christian-Frédéric VIII de Danemark, le 17 mai 1814.

 

La Norvège devient, ainsi, un royaume distinct, mais en union personnelle avec le roi de Suède Charles XIII. Toutefois, depuis 1810, c'est le prince héritier de Suède, Jean-Baptiste Bernadotte, qui joue un rôle décisif. Ancien maréchal d'Empire de Napoléon, il prend fait et cause pour son nouveau royaume et mène une brève campagne en Norvège pour réunir les deux couronnes. Il devient roi en 1818 sous le titre de Charles XIV Jean.

L'union personnelle Suède-Norvège, malgré plusieurs concessions, entraîne un mécontentement croissant des Norvégiens au cours du xixe siècle. Elle est dissoute sans effusion de sang le 7 juin 1905. À la suite d'un référendum confirmant la nature monarchique du nouveau régime, le gouvernement offre la couronne à un prince danois, qui est élu par le Parlement sous le nom de Haakon VII.

La Norvège parvient à conserver sa neutralité au cours de la Première Guerre mondiale, en raison de sa puissance navale dissuasive. Il n’en va pas de même pendant la Seconde Guerre mondiale, au cours de laquelle le pays est envahi par les troupes allemandes dans le cadre de l’opération Weserübung. La résistance armée dure jusqu’à trois mois dans certaines régions. Le roi et le gouvernement choisissent de s’exiler et de continuer la lutte depuis Londres.

La Norvège occupée est dirigée par le chef des forces d'occupation, le Reichskommissar Josef Terboven. Le chef du parti pronazi local, Vidkun Quisling, est autorisé à former à partir de 1942 un gouvernement collaborationniste, sous supervision allemande. Les Allemands et les collaborateurs se heurtent durant cette période à la résistance norvégienne. Après l’intervention des Alliés au sud et au nord — notamment de l'Armée rouge au nord — les forces allemandes capitulent le 8 mai 1945.

L'épisode de l'occupation allemande a rendu les Norvégiens plus sceptiques vis-à-vis du concept de neutralité, et le pays adopte une nouvelle stratégie fondée sur la sécurité collective. Après l'échec de l'instauration d'une union de défense scandinave, la Norvège devient l’un des membres fondateurs de l’OTAN, en 1949, et de l’ONU, à laquelle elle fournit son premier Secrétaire général, Trygve Lie.

La Norvège a refusé à deux reprises par référendum de rejoindre l’Union européenne, en 1972 et en 1994. Le débat européen reste ouvert, avec environ 50 % de la population dans chaque camp. Le pays fait par ailleurs partie, comme l'Islande, de l'Espace économique européen (EEE), ainsi que de l'espace Schengen depuis 2001.

Le 22 juillet 2011, le pays subit deux attaques terroristes marquantes. La première est une explosion à la bombe survenue à Regjeringskvartalet, le quartier gouvernemental de la ville d'Oslo, à 15 h 26. L'explosion tue huit personnes et en blesse plusieurs autres. La seconde attaque suit la première d'environ deux heures dans un camp organisé par la Ligue des jeunes du Parti travailliste norvégien, sur l'île d'Utøya. Anders Behring Breivik, déguisé en policier, ouvre le feu sur les campeurs, tuant 69 participants. Ce drame est le plus meurtrier que la Norvège ait connu depuis la Seconde Guerre mondiale, même si le pays avait également été fortement marqué en 1973 par l'assassinat d'Ahmed Bouchiki.

La Norvège est une monarchie constitutionnelle à gouvernement parlementaire.

La famille royale, originaire du Schleswig-Holstein, descend de la famille princière de Glücksburg. Le roi ne joue pour l’essentiel qu’un rôle honorifique, mais il constitue un symbole fort d’unité nationale. Bien que la Constitution de 1814 lui accorde d’importantes prérogatives dans le domaine de l’exécutif, ces dernières sont presque toujours exercées en son nom par le gouvernement. Les pouvoirs dont le monarque est investi par la constitution de la Norvège ont au cours du xxe siècle été largement symboliques, sauf dans quelques cas importants comme pendant la Seconde Guerre mondiale, où le monarque annonçait qu'il allait abdiquer si le gouvernement capitulait face aux demandes des nazis.

Le gouvernement est composé du ministre d'État et des ministres, tous nommés par le roi. Mais depuis 1884, l’évolution parlementaire du régime fait que le gouvernement doit obtenir un vote de confiance du Parlement : la désignation du gouvernement par le roi n’est donc qu’une formalité quand il y a une majorité claire au Parlement pour un parti en particulier (ou coalition de partis). Après une élection sans majorité claire, le chef du parti le plus susceptible de créer un gouvernement est nommé ministre d'État par le roi. La Norvège a vu plusieurs de ces gouvernements gouverner en minorité. Le roi assiste aux réunions du gouvernement chaque vendredi au palais royal, mais le gouvernement prend ses décisions en avance, à des conférences présidées par le ministre d'État et tenues chaque mardi et jeudi. Chaque année, le roi ouvre le Parlement en septembre. Il accueille les ambassadeurs à la cour et est symboliquement le commandant en chef des Forces de défense norvégiennes et à la tête de l'Église de Norvège.

Le parlement norvégien, le Storting, est monocaméral depuis les élections générales de 2009 (amendement de la Constitution du 20 février 2007) et comprend 169 membres (soit quatre membres de plus à la suite des élections du 12 septembre 2005). Les députés sont élus tous les quatre ans dans chacun des 11 fylker du pays, à la représentation proportionnelle. Il y a 11 sièges, les « sièges égalisants », un par fylke, pour faire que la représentation au parlement corresponde mieux au vote populaire. Il y a un seuil électoral de 4 % pour ces sièges.

L'impeachment est très rare (le dernier cas étant celui du ministre d'État Abraham Berge, acquitté, en 1927), et peut se faire à l'encontre de membres du Conseil d'État, de la Cour suprême, ou du Storting pour des crimes qu'ils auraient commis au pouvoir. Avant l'amendement du 20 février 2007, les accusations étaient formulées au Odelsting et traitées par le Lagting et les juges de la Cour suprême, formant ensemble la « Haute Cour du Royaume ». Dans le nouveau système les impeachments seront traités par les cinq juges les plus importants de la Cour suprême ainsi que six autres personnes, dans l'une des cours de la Cour suprême (avant il se déroulait dans la chambre du Lagting). Les représentants du Storting ne peuvent pas être juges. Les accusations seront formulées par le Storting dans une réunion plénière.

Le Storting fonctionne sinon en tant que parlement unicaméral, la division en Odelsting et Lagting abolie dès les élections de 2009. La législation devra passer par deux, parfois trois, relectures avant d'être approuvée et passée au roi pour son approbation.

À la tête du système juridique se trouve la Cour suprême, ou Høyesterett (composée de 18 juges et d’un chief justice). On trouve ensuite les cours d'appel, les tribunaux ordinaires et les juges de paix. Les juges sont nommés par le roi et le gouvernement, sur proposition du ministre de la Justice.

Jusqu'en 2012, plus de la moitié des membres du gouvernement étaient membres de l'Église de Norvège, soit au moins dix des dix-neuf ministres. Cette disposition a été abrogée, mais la séparation de l'Église et de l'État reste un sujet de controverse en Norvège. Ainsi, le passage de l'école chrétienne à l'école laïque y est débattu depuis 1739, sans qu'une condamnation de l'État norvégien en Cour européenne des droits de l'homme en 200710 ait abouti à une évolution généralisée des structures éducatives.

  

Norge,[a] offisielt Kongeriket Norge,[b] er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt, og på den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende øyer innenfor grunnlinjen), Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på 385 000 km² og har et innbyggerantall på cirka 5,5 millioner (2023). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland.

Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Jonas Gahr Støre (Ap) siden 2021 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området.

Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har per 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP per innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca. 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.

I Norge har disse naturrikdommene blitt fordelt på den ganske befolkningen. Landet opprettholder en velferdsmodell på linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteområder som helse og høyere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 på ca. 50 % av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd.[8] Siden 2001 har FN rangert Norge som verdens beste land å bo i. Fra 2010 er Norge også rangert øverst på EIUs demokratiindeks. Norge ligger på tredjeplass på FNs World Happiness Report for årene 2016–2018, bak Finland og Danmark, en rapport som ble publisert i mars 2019.

Størstedelen av befolkningen er nordisk. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten. De fem største minoritetsgruppene er norsk-polakker, litauere, norsk-svensker, norsk-syrere inkludert Syria-kurdere og norsk-pakistanere.

Norges nasjonaldag er 17. mai, på denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den samiske nasjonaldagen er 6. februar. «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910).

  

«Norge» omdirigerer hit. For andre tydingar, sjå Norge (fleirtyding).

Noreg, offisielt Kongeriket Noreg (bokmål: Kongeriket Norge, nordsamisk: Norgga gonagasriika), er eit nordisk land vest på den fennoskandiske halvøya. Til lands grensar Noreg mot Sverige i aust, Finland og Russland i nordaust, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Nord for Trøndelag er Noreg langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed Nordatlanteren med havområda Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Den arktiske øygruppa Svalbard er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i Svalbardtraktaten, men Svalbard er til liks med øya Jan Mayen ein del av kongeriket. Bouvetøya i Søratlanteren er derimot eit norsk biland. Noreg gjer òg krav på Peter 1.s øy i det sørlege Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men båe desse er omfatta av Antarktistraktaten som legg territoriale krav i Antarktis på is.

I vikingtida frå 700-talet til 1000-talet vart områda som no utgjer Noreg, gradvis samla til eitt rike. Kong Harald Hårfagre vann slaget i Hafrsfjord i år 872, og grunnla det fyrste norske kongssetet på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleia mellom Karmøy og fastlandet, den såkalla Nordvegen, gav namnet til Noreg.[treng kjelde] Norske vikingar var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring Nordsjøen, og busette seg òg på dei britiske og nordatlantiske øyane, og på Grønland.

Det er usemje om Noreg vart samla med utgangspunkt i Vestfold og Austlandet. Det tradisjonelle synet er at Harald Hårfagre ervde rike i Vestfold og delar av Austlandet og derifrå la under seg det indre Austlandet, Trøndelag og hærtok Vestlandet gradvis sørover kysten. Det går klårt fram or sogene at ei anna mektig ætt med sete i Trøndelag, ladejarlane, hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes. Desse ættene fekk vekselsvis støtte frå danekongen. Det verkar likevel som om Hårfagre-ætta vann denne maktkampen med kong Olav (den Heilage) si maktovertaking om lag 1015. Etter dette var Lade-ætta slegen attende.

I 995 grunnla kong Olav Trygvason den fyrste kyrkja på Moster på Bømlo, og byrja kristninga av landet. I 1024 sette kong Olav (seinare kalla Olav den Heilage) og bisp Grimkjell kristenretten på Mostratinget same staden. Ein reknar heile riket som kristna ved slaget på Stiklestad i 1030, der Olav fall. Etter ei lang tid med borgarkrigar (borgarkrigstida) vart den arvelege kongsmakta trygd under Sverreætta. Den norske kongsslekta døydde ut i 1387, og landet gjekk inn i ei unionstid i Kalmarunionen med Danmark og Sverige. Etter 1450 heldt kongsfellesskapet fram med Danmark åleine. Tida vert i Noreg kalla «400-årsnatta», av di Noreg var den svake parten i unionen og vart styrt frå hovudstaden København. Etter at Danmark-Noreg vart tvinga til å alliere seg med Napoleon og dimed kom i hop med taparane i Napoleonskrigane, førte Kiel-traktaten i 1814 til at Noreg vart avstått til Sverige. Men det lukkast å gje landet ei grunnlov 17. mai 1814 og å tryggje norsk sjølvstende òg etter at ein kort krig med Sverige tvinga Noreg inn i personalunion med Sverige.

Aukande norsk misnøye med unionen gjennom 1800-talet førte til oppløysing av den norsk-svenske unionen i 1905, stadfest ved ei folkerøysting. Den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins Carl, og etter ei ny folkerøysting kåra Stortinget han til konge. Han tok namnet Haakon VII etter dei gamle norske kongane. Den norske kongefamilien, liksom den danske, høyrer til det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (ei grein av huset Oldenburg).

Noreg var nøytralt under 1. verdskrigen, men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under 2. verdskrigen, vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggingsavtale for landet. Noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av NATO i 1949 og var mellom landa som grunnla Dei sameinte nasjonane i 1945. Det norske folket har to gonger røysta imot å verta med i EU, nemleg i 1972 (då: EEC) og i 1994 (då: EF). Noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske indre marknaden gjennom EØS-avtala.

Noreg er eit konstitusjonelt monarki med eit parlamentarisk regjeringssystem. Etter grunnlova frå 1814 er Kongen statsoverhovud og vel sjølv rådet sitt, men etter riksrettsdomen i 1884 må likevel regjeringa i praksis ikkje få eit fleirtal i Stortinget mot seg. Grunnlova gjev Kongen personleg vidtfemnande rettar, men desse vert ikkje praktiserte i dag, og funksjonen hans er fyrst og fremst vorten seremoniell. Statsrådet, eller regjeringa, er sett saman av ein statsminister og minst sju statsrådar, utnemnde av Kongen. Kongen kan i teorien utnemne kven han vil, men vel alltid den regjeringa statsministeren legg fram.

Det norske parlamentet – Stortinget – har 169 medlemer, som er valde frå 19 fylke for ein fire-årsperiode ut frå eit system med proporsjonal representasjon. Stortinget sine saker vert handsama i plenum, etter saksførebuingar i ulike fagkomitear (justiskomiteen, finanskomiteen, landbrukskomiteen, osb).

Dei regulære rettsinstansane omfattar Høgsterett (18 permanente domarar (per 2004) og ein justitiarius), lagmannsrettane (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettane (tidlegare by- og heradsrettane) og forliksråda (handsamar sivile tvistesaker). I tillegg kjem særdomstolar som Arbeidsretten. Domarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane vert utnemnde av regjeringa. Den særskilde Riksretten vurderer spørsmål om brotsverk utført av medlemer i Stortinget, Regjeringa eller Høgsterett som slik.

 

"Alba Form" Pyramidal Orchid (Anacamptis pyramidalis var. alba) photographed near Maidstone Kent

Formado pela dupla Mayra (vocal) e Bruno (guitarra elétrica e acústica), o College 11 tem seduzido multidões por onde passa com seu som que abusa de sintetizadores, bits eletrônicos, instrumentos acústicos, incorporando guitarras e vocais vibrantes com grande personalidade.

 

Show de abertura para o 3OH!3. São Paulo. 17.09.10

Disponemos de profesionales sanitarios del ámbito de las emergencias y urgencias extrahospitalarias, Enfermeros/as, Médicos/as y Técnicos/as en Emergencias Sanitarias, quiénes trabajan actualmente en los servicios públicos del 061. Cada uno de ellos forma parte activamente de nuestro Grupo de Intervención en Emergencias; equipo compuesto por profesionales formados para intervenir y ofrecer apoyo en las labores requeridas de asistencia sanitaria integral, búsqueda, rescate y estabilización que sean necesarias en situaciones de Emergencia.

 

Más información: issuu.com/fundacionfadei/docs/serviciospreventivosfadei

 

Fundación FADEI

www.fadei.org

Tel: +34 934209386

Info@fundacionfadei.org

Passeig Fabra i Puig 355

Barcelona, 08031

España

Artist: Elizabeth Aubury

Title: From Form to Formless (to Form)

Material: plaster and fabric

 

You are invited to become a destructive collaborator within this work. Paradoxically made to be destroyed, feel free to crush these plaster forms underfoot. In transition, the rich and satisfying sound of breaking plaster will resonate down the stairwell. The fragments shall be swept away and added to the fabric paunch in the adjacent room.

 

What might the on-looking Discus Thrower make of this?

 

These hollow shells, originally moulded from the body’s negative space, hint at the ghost of a process. The effigies appear genderless; their delicate bodies are balanced upon plaster-worked clothes. As a multitude, these corporeal off-cuts acknowledge their fleshy simulation. This piece is concerned with bodies, destruction as a tool and an accumulative sculptural process.

 

NUA Degree Shows 2014

Wednesday 2 July to Tuesday 8 July 2014

Norwich University of the Arts (NUA)

Norwich, Norfolk, England, UK

  

The initial phase of landscape associated with the UCD Charles Institute and the Systems Biology Ireland Building includes a new bronze sculptural piece titled “Rotating Form” by artist Mark Ryan. Mark has been working full-time as a sculptor for the last 10 years, following a career as a designer. He works in a variety of materials including wood, clay, plaster, steel, stainless steel and bronze. He welds, cuts, casts and shapes. The scale of his work varies from small scale intimate works to very large scale sculptures in public spaces.

 

_MG_8922bw

Forma parte de mi sesión de estreno del 30 mm. Dificil de domar a esta fierecilla a grandes aperturas, igual que el amor de estos dos adolescentes

Winning form returns against CIYMS

by Roger Corbett

In this important fixture, it was Bangor who took the victory against CIYMS by 22-5 resulting in the two sides swapping places in the league.

Bangor got the game underway, kicking off into a stiff breeze. Within 3 minutes, Bangor conceded the first penalty of the game, which CIYMS elected to kick for goal, but failed to convert. The Bangor back line looked sharp, with Davy Charles coming in from full back to break the CIYMS line and set up a promising attack. James Henly came close but the CIYMS defence was sound.

 

The Bangor pack had seen a number of changes as the result of ongoing injury problems, but it performed well in both scrum and lineout set pieces. In fact it was from a lineout after just 9 minutes that the ball was cleanly won and passed quickly to Jason Morgan at out half, who produced another great line to wrong foot the CIYMS defence and ghost in to score under the posts. The conversion was successfully taken by Neil Cuthbertson, putting Bangor into the lead by 7-0.

 

This gave Bangor the boost they needed, and they continued to dominate play. After a further 6 minutes, from a scrum just inside the CIYMS half, scrum half Craig Harper passed to Morgan who then off-loaded to Mike Aspley in the centre. Although tackled, he managed to get the ball to Phil Whyte who had followed up from propping in the scrum. Drawing the defending tacklers, he then passed to flanker James Henly who burst through to run in unopposed for Bangor’s second try under the posts. Again, the simple kick was converted by Cuthbertson, doubling the lead to 14-0.

 

CIYMS responded well, using the wind advantage wisely to bring play repeatedly back into Bangor’s territory, but mistakes at crucial periods of play denied them any meaningful scoring opportunities. Bangor, on the other hand, stuck to their plan and continued to apply pressure. This soon forced CIYMS to concede a kickable penalty, which Cuthbertson converted to increase the lead to 17-0 after 23 minutes of play.

 

However, just 3 minutes later, the referee showed the yellow card to captain Jamie Clegg after he was judged to have deliberately knocked on the ball while defending a CIYMS attack. From the subsequent penalty, CIYMS passed the ball wide to the left and made a push for the line. What looked like a certain try was prevented by great Bangor defending, as they managed to hold the ball up and win the turnover.

 

Within minutes of Clegg’s return from the sin bin, the circumstances that led to his penalty were repeated, this time by Jason Morgan who similarly was shown the referee’s yellow card. From this penalty, the CIYMS players didn’t make the same mistake as before, and finally managed to touch down for a try in the left hand corner. The difficult kick was missed, but CIYMS were now on the scoreboard, reducing Bangor’s lead to 17-5 as the first half drew to a close.

 

As the teams turned around and CIYMS got the second half underway, hopes were high that Bangor would build on their first half tries and use the wind to keep their opponents pinned down in their own twenty two. However, it’s fair to say that CIYMS came out the stronger and frustrated Bangor’s attacks, while moving the ball through their backs with more purpose and accuracy.

 

It was not until 30 minutes had been played that the second half deadlock was broken. From a long CIYMS clearance kick, the ball was safely taken by Harper inside his own half. Two long and quickly made passes, saw the ball move via Jason Morgan to Davy Charles whose pace was too much for the thinly spread CIYMS defence. Running wide, he rounded the final CIYMS players to score on the right hand side. Cuthbertson’s kick was just wide of the posts, but Bangor were now 3 tries to the good, and within sight of another bonus point victory.

 

However, just 2 minutes later, and with CIYMS moving back into Bangor territory, the game produced another sting for the home side. In his attempt to intercept a long CIYMS pass, he knocked the ball forward and stopped the CIYMS attack. The referee deemed this to be deliberate once again and produced a second yellow card which in turn led to a red card, and Morgan was to take no further part in the game. Stung by this set-back, and with just 8 minutes remaining, Bangor re-grouped and wisely focussed on defending their lead and denying CIYMS any further scoring chances. This they did, and as the final whistle was blown, they could celebrate a return to winning ways, and a return to their previously held 3rd position in the league.

 

This was an encouraging team performance that should give added confidence as the players now set their sights on the first round of the Towns Cup (next weekend, at home to City of Derry 2nds), followed by a challenging journey to league leaders Clogher Valley in the league afterwards.

 

Bangor side: P Whyte, A Jackson, J Leary (J Harrison), A Rushe, D Kelly, J Henly, R Latimer, J Clegg (c), C Harper, J Morgan, M Widdowson, M Aspley, C Morgan (G Caughey), N Cuthbertson, D Charles

 

Subs: J Harrison, G Caughey

 

Bangor scores: J Morgan (1T), J Henly (1T), D Charles (1T), N Cuthbertson (2C, 1P)

 

Title: Members of the ILGWU march in the Labor Day parade, forming a timeline of the union's history.

 

Date: Unknown

 

Photographer: Unknown

 

Photo ID: 5780PB17F9K

 

Collection: International Ladies Garment Workers Union Photographs (1885-1985)

 

Repository: The Kheel Center for Labor-Management Documentation and Archives in the ILR School at Cornell University is the Catherwood Library unit that collects, preserves, and makes accessible special collections documenting the history of the workplace and labor relations. www.ilr.cornell.edu/library/kheel

 

Notes: No additional information available.

 

Copyright: The copyright status of this image is unknown. It may also be subject to third party rights of privacy or publicity. Images are being made available for purposes of private study, scholarship, and research. The Kheel Center would like to learn more about this image and hear from any copyright owners who are not properly identified so that we may make the necessary corrections.

 

Tags: Kheel Center for Labor-Management Documentation and Archives,Cornell University Library,Parades, Women

 

1 2 ••• 49 50 52 54 55 ••• 79 80