View allAll Photos Tagged ogs
Stålorm (Anguis fragilis), eller Sleve som den også kalles enkelte steder, fant jeg i veien opp til hytta. Det er faktisk ikke noen orm, men en "firfisle uten bein".
En kan lett se at stålormen ikke er en slange på at den har øyelokk som kan åpnes og lukkes. Dessuten har slanger alltid bare én rad med skjell under buken, med unntak av arter med et akvatisk eller underjordisk levevis, mens øgler har flere.
Stålormen blir opptil 40 - 46 cm lang, og er stålgrå eller kobberbrun. På grunn av at den har beinplater i huden under skjellene er den stiv i bevegelsene. Hannen er som regel ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune med mørkere sider, og en mørk stripe langs ryggen. En sjelden gang kan en se eksemplarer med blå flekker. Det vitenskapelige navnet kommer av at stålormen, i likhet med firfisla, kan kaste fra seg halen om en fiende angriper (autotomi).
Arten er mest aktiv i skumringen og demringen, ettersom de viktigste byttedyrene er snegler og meitemark. Om dagen gjemmer den seg under steiner og trestammer, men kan komme fram i regnvær. I Norge kommer den ofte ut i solskinn, på veier eller åpent glenner i skogen for å utnytte solvarmen. Den har en todelt tunge, og et velutviklet Jacobsons organ, så luktesansen er viktig når stålormen skal finne bytte. Selv blir den jaktet på av blant annet rovfugler, kråke, skjære, piggsvin og grevling.
Stålormen trives best i løv- og blandingsskog med fuktig mark, men kan også treffes i kulturlandskap, så lenge det er nok fuktighet og tett vegetasjon. Den føder unger i august - september, og er altså ikke eggleggende. Vinterstid ligger stålormen i dvale, og da kan en ofte finne mange individer samlet på et sted.
Dette dyret er helt ufarlig, og i henhold til Viltlovens § 3 er det forbudt å fange, jage, drepe eller skade stålormer.
Vishal Sikka - CTO of SAP; Jeff Schick, VP Social Software; Alistair Rennie, VP Development; Kevin Cavanaugh
Copyrights © Bulent KAVAKKORU. All rights reserved. Any usage of this photo without prior permission is strictly prohibited and protected by national and international laws. Please contact bulent@ltbaspotter.com for usage information/permission.
Også naturen ble brukt som reklame for nei-saken. Her fra neset Skomakaren i Solund kommune. Foto: Kjellfrid Bøthun
LOKALT ENGASJEMENT
Det lokale arbeidet var avgjørende for flertall i folkeavstemningen. Nei til EU hadde lokallagsvirksomhet i alle landets kommuner i 1994. Kultur stod sentralt på arrangementene. Kunstnere mot EU stilte opp for å gi liv til nei-kampen.
Unge som gamle delte ut informasjonsmateriell, som Lesebok 1994, som ble spredd i 1,9 millioner eksemplarer. I tillegg kom 42 utgaver av avisen Standpunkt, 9,2 millioner eksemplarer av ulike informasjonstrykksaker samt alt som fylkes- og lokallag ga ut.
The Order of the Golden Shillelagh reception and dinner at the Intercontinental Hotel in Kansas City on Saturday June 13, 2015. Sam O'Keefe/Missouri S&T