View allAll Photos Tagged ogs
Frognerparken Og Vigelandsparken - Parc Vigeland
Frognerparken er en offentlig park i Oslo. Frognerparken var historisk en del av den gamle Akergården Frogner Hovedgård og av arealene vest for Frognerelven, som Frogners eier kjøpte av nabogården Store Frøen i 1788. Frogner Hovedgård har både gitt navn til parken, strøket Frogner, Bydel Frogner og Frognerseteren (i Nordmarka).
Gårdsbebyggelsen i dansk herregårdsstil, hovedsakelig oppført på 1700-tallet, ligger i parkens sørlige del og huser Oslo Bymuseum. I nærheten av herregårdsbygningene ligger også den lille høyden «Utsikten» med Henriette Wegners paviljong som ble flyttet fra Blaafarveværket i 1837. Sentralt i parken ligger Frognerdammen, og langs en akse i midten ligger skulpturanlegget Vigelandsanlegget med skulpturer av Gustav Vigeland. Frognerparken inneholder også Frognerbadet, Frogner stadion, tennisbaner og serveringssteder som Frognerparken Café (åpnet 1918) og restauranten Herregårdskroen (åpnet 1960). I tillegg inneholder Frognerparken Norges største rosesamling med rundt 14 000 roser fordelt på 150 arter.
Frognerparken ble gradvis åpnet som offentlig park fra 1904 og jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 etablerte for alvor parken som folkepark. Fra 1920-årene ble Gustav Vigelands skulpturanlegg oppført i deler av Frognerparken. Frognerparken er Norges mest besøkte severdighet og ble vedtatt fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Frognerparken omfatter totalt et areal på 0,45 km².[4] Frognerparken er motiv for maleriet «Frogner Hovedgaard» av I.C. Dahl, et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst.
Midt på 1700-tallet anla den daværende eieren av Frogner Hovedgård, Hans Jacob Scheel, en barokkhage. Den ble videre utbygget av senere eiere, blant dem Bernt Anker, som kjøpte gården i 1790 og utvidet hovedbygningen til nåværende lengde. Etter at industriherren Benjamin Wegner overtok gården i 1836, ble parken omdannet til romantisk landskapspark omkring 1840. Frognerparken i dag fremstår som romantisk landskapspark, med unntak av skulpturanlegget i midten. Det historiske parkanlegget var betydelig mindre enn dagens Frognerpark, og omfattet arealene rundt herregårdsbygningene.
I 1896 kjøpte Kristiania kommune det som var igjen av eiendommen etter at store deler var frasolgt til private. Kommunens plan var å åpne for kvartalsbebyggelse på området mellom Kirkeveien og Frognerelven, og å legge ut arelene vest for elven til kirkegård. Men ved århundreskiftet besluttet kommunen å bruke Frogner-jordene til en offentlig park for rekreasjon og idrett. Den planlagte Vestre Gravlund ble i stedet flyttet til arealer vest for Frognerparken, innkjøpt fra landstedet Volvat og deler av gården Borgen.
Delene nærmest gårdstunet ble åpnet for publikum i 1904, og det første Frogner stadion ble anlagt langs Kirkeveien. Jubileumsutstillingen ble avholdt her i 1914, og aksen i utstillingsområdet med broen over Frognerdammene ble beholdt for etterbruk til den planlagte folkeparken etter at utstillingen var over og de fleste provisoriske bygningene ble revet. Jubileumsutstillingen ble besøkt av nærmere to millioner.
Bygartner Marius Røhne utarbeidet en generalplan for parken i 1917, men den ble ikke realisert før kommunen besluttet at billedhuggeren Gustav Vigelands fontene med tilhørende skulpturanlegg skulle plasseres i parken. Det foregikk en langvarig debatt om hvordan parken skulle brukes og opparbeides, og Røhne var den viktigste motstanderen av Vigelands skulpturprosjekt.
De siste årene har det vært arbeidet med planer om å restaurere barokkhagen fra 1700-tallet.
Frognerparken er ein offentleg park som ligg på Frogner i Oslo. Han var ein del av herregarden Frogner Hovedgård som har gjeve namn til bydelen Frogner. I Frognerparken ligg sjølve herregardsbygnadene i sør, der Oslo bymuseum held til. Skulpturanlegget Vigelandsanlegget laga av Gustav Vigeland på 1920-40-talet ligg i midten av parken. I parken ligg òg Frognerbadet og Frogner stadion. Frognerparken er ein av dei mest vitja turiststadene i Oslo.
Frognerparken har en spesiell plass i hovedstadens historie. Her ble Grunnlovens 100-års jubileum feiret, her befestet Norge seg som idrettsnasjon og her fikk Gustav Vigeland oppført sin unike skulpturpark. På vandring gjennom Frognerparken oppleves blomstrende hageanlegg og alleer som vitner om velstand på Frogner hovedgård. I dag omtales parken som en folkepark, og er like mye et sted for de kunstinteresserte, museumssøkende, turglade som de kaffetørste. Frognerparken har med sitt mangfold tilbudt Oslos beboere og gjester muligheter til fysisk aktivitet, kultur- og naturopplevelser året rundt. Frognerparken har en spesiell plass i hovedstadens historie. Her ble Grunnlovens 100-års jubileum feiret, her befestet Norge seg som idrettsnasjon og her fikk Gustav Vigeland oppført sin unike skulpturpark. På vandring gjennom Frognerparken oppleves blomstrende hageanlegg og alleer som vitner om velstand på Frogner hovedgård. I dag omtales parken som en folkepark, og er like mye et sted for de kunstinteresserte, museumssøkende, turglade som de kaffetørste. Frognerparken har med sitt mangfold tilbudt Oslos beboere og gjester muligheter til fysisk aktivitet, kultur- og naturopplevelser året rundt.
Frognerparken var historisk en del av den gamle Aker-herregården Frogner Hovedgård. Hovedgården ligger i parkens sørlige del og huser Oslo Bymuseum. Midt på 1700-tallet ble det anlagt en barokkhage i tilknytning til gårdsanlegget. Denne ble utvidet av senere eiere og i første halvdel av 1800-tallet ble parken omdannet til romantisk landskapspark.
Skulpturparken er Vigelands livsverk, med mer enn 200 skulpturer i bronse, granitt og smijern. Skulpturene er samlet i fem større enheter langs en 850 meter lang akse: Hovedportalen, Broen med barneplassen, Fontenen, Monolittplatået og Livshjulet. Vigeland har også stått for uforming av parkanlegget som strekker seg over 320 mål. Vigelandsparken er unik i internasjonal sammenheng. Det finnes ikke noen parker av samme format som er utformet av èn enkelt kunstner. Denne delen av Frognerparken omfatter hele arealet på vestsiden av Frognerdammene, hovedaksen og hovedporten mot kirkeveien, Vigelandsbroen og deler av Triangelparken.
Frognerparken inneholder en stor rosesamling på 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter. Parken har også ca. 3 000 trær, noen av dem er mer enn 250 år gamle.
Incontestablement la particularité du parc Vigeland, ce sont les sculptures « étranges » que l’on y trouve. Je dis « étrange » mais ce terme reste subjectif… Disons qu’elles ne sont pas communes ! Et pourtant elles représentent des humains, et sont plutôt réalistes.
Ces œuvres sont celles du sculpteur Gustav Vigeland, artiste norvégien du fin XIXème et début du XXème siècle. On en dénombre 214 dans tout le parc, surtout rassemblées autour de l’allée principale, en face de l’entrée.
Elles sont notamment installées sur les rambardes du pont qui traverse le plan d’eau principal du parc. Mais également plus loin autour d’une fontaine, ainsi que sur la partie haute du parc, tout au fond.
On y trouve alors une plateforme circulaire sur laquelle sont disposées des statues, ainsi qu’un monolithe au centre. Derrière encore se trouve l’oeuvre nommée la « Roue de la vie ».
Ces sculptures sont réalisées en fer forgé, en bronze ou en granit. On peut citer par exemple l’oeuvre de la » Roue de la Vie « , ou Livshjulet en norvégien. Celle-ci est en bronze et elle est constituée de 6 sculptures d’humains se tenant les uns aux autres et formant ainsi un cercle, symbole de l’éternité.
Mais aussi ce petit garçon en colère (Sinnataggen en norvégien), qui illustre souvent l’aspect étrange du parc Vigeland. Ou encore cet autre petit garçon assis sur le dos d’une femme (sa mère ?) et la tenant en laisse par une corde qu’elle tient dans la bouche… J’avais prévenu que c’était « étonnant »
Ce parc porte différentes dénominations. On le connaît surtout sous le nom du parc Vigeland (Vigelandsparken). Mais son nom véritable est le parc Frogner (ou Frognerparken en norvégien). A prendre en compte donc en fonction de la carte ou de l’application GPS que vous aurez en main. Il se situe globalement au nord-ouest de la ville.
Pour s’y rendre en transport en commun, il suffit de prendre la ligne de tramway n°12 (ligne violette). Vous aurez alors le choix pour les arrêts, en fonction de l’endroit du parc où vous souhaitez vous rendre.
Pour l’entrée principale (celle en forme de demi-arc de cercle et face à l’allée centrale), il faut descendre à l’arrêt « Vigelandsparken ». Difficile de se tromper ! Mais vous pouvez descendre également à l’arrêt « Frogner plass ». Il existe en effet également une entrée dans le parc non loin, au niveau du rond-point.
Pour ma part je n’ai pas pris ce tramway, car j’ai préféré faire tous mes déplacements à pieds dans Oslo. Histoire de pouvoir déambuler dans la ville, et d’en découvrir quelques recoins.
Pour info, je logeais à côté du parc du Palais Royal, côté Ouest, et j’ai mis une bonne vingtaine de minutes à pieds pour me rendre à l’entrée du parc Vigeland.
Pour les horaires, s’agissant d’un parc il est ouvert tous les jours, et 24h sur 24. L’entrée est gratuite.
Concernant le temps à consacrer à ce parc, cela dépend du temps passé à l’observation des sculptures. Ainsi que le temps à déambuler dans les allées, se poser, etc…
Mais disons que ça peut être relativement rapide si l’on se contente de remonter l’allée principale, d’aller jusqu’à la statue de la « Roue de la Vie » et de faire demi-tour.
Il faut tout de même compter une dizaine de minutes pour effectuer cette traversée. Vous aurez alors vu les principales statues. En résumé, disons qu’une heure est suffisante pour visiter le Vigeland Park.
L'installation de Vigeland (en norvégien : Vigelandsanlegget), à l'origine appelée l'installation de Tørtberg, est située dans le centre du Frognerparken, à Oslo. Il s'agit d'un arrangement de 212 sculptures construites par Gustav Vigeland, à proximité du musée consacré à ce dernier.
L'installation de Vigeland à Frogner Park est parfois appelé le parc de Vigeland mais ce nom n'a pas de statut officiel et n'est pas couramment utilisé à Oslo, d'autant plus le monument se situe lui-même dans un parc public. Ce nom se trouve cependant même sur le site officiel du musée,
La zone de sculptures s'étend sur 320 hectares et comprend 212 statues en bronze et en granit, toutes conçues par Gustav Vigeland. Le portail principal, en granit et en fer forgé, sert d'entrée est au parc. De là , un axe long de 850 mètres mène à l'ouest à travers le pont jusqu'à la fontaine et le monolithe, se terminant par la roue de la vie. Financé par une banque norvégienne, il a été conçu en 1926, remanié dans les années 1930 et érigé en 1942.
Le pont a été la première partie à être ouverte au public, en 1940. Il forme une connexion de 100 mètres de long et de 15 mètres de large entre la porte principale et la fontaine, bordée de 58 sculptures, y compris l'une des statues les plus populaires du parc, le Sinnataggen (le Garçon en colère). Les visiteurs pouvaient profiter des sculptures alors que la plus grande partie du parc était encore en construction. Au bout du pont se trouve le Terrain de jeu d'enfants, une collection de huit statues de bronze montrant des enfants en train de jouer.
Conçue à l'origine pour être posée à Eidsvoll en face du Parlement norvégien, la fontaine en bronze (Fontenen) est ornée de 60 reliefs individuels et entourée d'une mosaïque de granit noir et blanc de 1800 mètres carrés.
Le plateau abrite 36 groupes de figures reposant sur l'élévation, représentant le cercle de la vie. L'accès au plateau se fait par huit portes en fer forgé figurant des figures humaines. Les portes ont été conçues entre 1933 et 1937 et érigées peu de temps après la mort de Vigeland en 1943.
Au point culminant de ce plateau et du parc se trouve un véritable monolithe de 14 mètres, composé de 121 figures humaines. Fabriqué à partir d'un seul morceau de pierre, il fut réalisé dans un hangar à l'aide d'un modèle en plâtre et la collaboration de trois artisans, avant d'être monté au public en 19443.
Au bout de l'axe de l'installation se trouve un cadran solaire, forgé en 1930, et enfin la sculpture en pierre de la Roue de la vie, réalisée en 1933-1934. La roue représente quatre adultes, un enfant et un bébé (le bébé et l'enfant sont sur les côtés opposés).
Le dernier ajout au parc est une statue intitulée Surpris (Overrasket). Initialement terminé en plâtre en 1942, quelques mois seulement avant que le modèle, le réfugié autrichien Ruth Maier, fut déporté à Auschwitz et tué, un moulage en bronze fait en 2002 est maintenant exposé,
Le célèbre architecte Gustav Vigeland dédia 20 ans de travail à ce qui sera l’œuvre de sa vie en sculptant les figures en plein air dans le jardin de sa maison qui fait aujourd’hui partie du parc. En plus d’avoir sculpté toutes ces pièces, Vigeland s’est chargé de chacun des détails du design du parc.
Une balade dans le parc
Ce parc gigantesque dispose d’une extension de 32 hectares et parmi ses points les plus frappants se trouvent : la grande fontaine de bronze composée de six géants qui tiennent un récipient depuis lequel surgit de l’eau, et un pont de granit encadré par 58 figures de bronze.
Une des sculptures les plus controversées du parc est celle de l’enfant furieux (Sinnataggen). Il s’agit d’un enfant qui pleure la bouche ouverte tout en donnant un coup de pied. À différentes occasions, il a été attaqué, apparaissant dans une poubelle ou couvert de peinture, mais sa renommée est telle qu'il est même apparu sur des cartes postales et des souvenirs de la ville.
Les plus de 200 sculptures du parc montrent des figures humaines capables de transmettre divers états d’esprit dans différents moments de la vie. D’une manière ou d’une autre, tous les visiteurs se sentent identifiés à ces œuvres d’art.
Un détail curieux sur les portes de fer forgé par lesquelles l’accès au parc se fait, est qu'ils ont des figures humaines qui, d'un côté, sont visibles de face et de l'autre, elles apparaissent de dos.
Le Parc Vigeland est un véritable musée en plein air et est un espace très tranquille et agréable, il s’agit donc de l’option idéale pour profiter de quelques heures de détente loin de l’agitation de la ville.