View allAll Photos Tagged ogs
Danielsveita 2 i 1984.
Danielsveita går fra Erling Skakkes gate og nordover til Kongens gate. Veita har også vært kalt Davidsveita. Den ble delvis gjenbygd av Trondheim Torg i 1967. Husene i veita er fra 1860-årene.
Ukjent fotograf.
Ved Trondhjems kommunale folketelling i 1925 opplyses følgende om eiere og beboere i Danielsveita 2:
Eier: Ugift gårdeier Nicoline Edler, f. 09.10.1862 i Trondhjem.
Husstander:
- 1.) Ugift gårdeier Andrea Nikoline Edler, f. 09.10.1862 i Trondhjem. 1 etasje, 2 borom, delt kjøkken. Husleie 34 kroner.
- 2.) Ugift arbeiderske Serine Elise Berge, f. 05.05.1873 i Rissa. 1 etasje, 2 borom, 1 kjøkken. Husleie 34 kroner.
- Ugift ekspeditrise Gudrun Josefine Rønning, født 11.02.1884 i Trondhjem.
- 3.) Gift gartner Jakob Theodor Edler, født 11.02.1872 i Trondhjem. 2 etasje, 1 borom, delt kjøkken. Husleie 15 kroner.
- Gift husmor Inga Nekoline Edler, født 17.06.1882 på Frosta.
- 4.) Ugift assistent ved Byens barneasyl i Sverres gate 16 B, Alchine Aune født 01.04.1859 i Trondhjem. 2 etasje, 2 borom, 1 kjøkken. Husleie 38 kroner.
- 5.) Ugift forsikringsinspektør Einar J. Aas, født 22.09.1900 på Vestnes. 2 etasje, 2 borom, 1 kjøkken. Husleie 41 kroner.
- Enke og oppsynsdame Margrethe Severine Holthe, født 01.05.1881 i Mo i Rana.
- Ugift butikkdame Margit Henriethe Holthe, født 06.09.1901 i Mo i Rana.
- Skoleelev ved Kalvskinnet skole, Harald Holthe født 05.02.1914 i Trondhjem.
Ron Wilkerson, Bob Haro, Kevin Martin, Brian Blyther, Dave Nourie, Mike Dominguez Team Haro 25 year Reunion Show - Ashland, OR - Aug.14.2010
The Norwegian author Jan Mehlum signs his last book 'Det ingen vet' after his talk at our workplace.
Another visit arranged by the AKS (Arbeidslivets KulturSeilas).
---------------------------------------------------------
Jan Mehlum (født 1. januar 1945 i Tønsberg) er en norsk forfatter og førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold. Mehlum er utdannet diplommarkedsøkonom og sosiolog ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med reiseliv, kinodrift, lederutvikling, u-land og førskolelærerutdanning. Han har vært lærer og samfunnsforsker. Mehlum debuterte litterært i 1996 med kriminalromanen Gyldne tider. Mehlum har også sitt virke som deltidsansatt ved Handelshøyskolen BI Nydalen.
Han har senere utgitt en rekke bøker om sin detektiv, tønsbergadvokaten Svend Foyn. Bøkene er oversatt til svensk, nederlandsk og tysk.
Mehlums romaner En nødvendig død og Den siste dansen er dramatisert for NRK Radioteateret. Det er også planlagt filmatisering av hele serien for radio og tv.
--------------------------------------------------------------------------
DET INGEN VET
En ung, enslig kvinne dør brått fra sin lille datter. Alt tyder på at hun begikk selvmord. Under arbeidet med boet gjør den ikke helt veltilpassede tønsbergadvokaten Svend Foyn funn som tyder på at kvinnen ble overvåket. Alt hun sa og alt hun gjorde, ble systematisk kartlagt. Men av hvem? Og hvorfor?
Samtidig dukker det opp liknende saker – unge mødre som dør brått og dramatisk fra sine små barn. Myndighetene konkluderer med selvmord og ulykker, men Foyn slår seg ikke til ro med svaret. Noe er alvorlig galt i idylliske Vestfold.
DET INGEN VET er en frittstående kriminalroman fra Rivertonprisvinner Jan Mehlum. Det er en besettende fortelling om et hyperaktuelt tema.
Stålorm (Anguis fragilis), eller Sleve som den også kalles enkelte steder, fant jeg i veien opp til hytta. Det er faktisk ikke noen orm, men en "firfisle uten bein".
En kan lett se at stålormen ikke er en slange på at den har øyelokk som kan åpnes og lukkes. Dessuten har slanger alltid bare én rad med skjell under buken, med unntak av arter med et akvatisk eller underjordisk levevis, mens øgler har flere.
Stålormen blir opptil 40 - 46 cm lang, og er stålgrå eller kobberbrun. På grunn av at den har beinplater i huden under skjellene er den stiv i bevegelsene. Hannen er som regel ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune med mørkere sider, og en mørk stripe langs ryggen. En sjelden gang kan en se eksemplarer med blå flekker. Det vitenskapelige navnet kommer av at stålormen, i likhet med firfisla, kan kaste fra seg halen om en fiende angriper (autotomi).
Arten er mest aktiv i skumringen og demringen, ettersom de viktigste byttedyrene er snegler og meitemark. Om dagen gjemmer den seg under steiner og trestammer, men kan komme fram i regnvær. I Norge kommer den ofte ut i solskinn, på veier eller åpent glenner i skogen for å utnytte solvarmen. Den har en todelt tunge, og et velutviklet Jacobsons organ, så luktesansen er viktig når stålormen skal finne bytte. Selv blir den jaktet på av blant annet rovfugler, kråke, skjære, piggsvin og grevling.
Stålormen trives best i løv- og blandingsskog med fuktig mark, men kan også treffes i kulturlandskap, så lenge det er nok fuktighet og tett vegetasjon. Den føder unger i august - september, og er altså ikke eggleggende. Vinterstid ligger stålormen i dvale, og da kan en ofte finne mange individer samlet på et sted.
Dette dyret er helt ufarlig, og i henhold til Viltlovens § 3 er det forbudt å fange, jage, drepe eller skade stålormer.