View allAll Photos Tagged dyper
Format: Dokument (Avisutklipp) - Digital Collage
Dato / Date: 26 - 28 August 1978
Wikipedia: Clint Eastwood (f. 1930)
Wikipedia: Dødsjakten (1977)
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Trondheim Kinematografer: Kritikker fra Osloaviser (1977 - 1978), l.nr. 90
Arbeiderbladet 26.08.1978:
Sentrum:
"DØDSJAKTEN"
"The Gauntlet"
Regi: Clint Eastwood.
Amerikansk.
Si hva man vil om "Dødsjakten" - kjede seg gjør man i hvertfall ikke. Og det er vel første krav til en action-film.
Som vanlig spiller Clint Eastwood den ensomme helt med "resten av verden" som motstandere. Denne gang skal han som politimann bringe et vitne fra Las Vegas til Phoenix i Arizona. Underveis gjør forbrytere og korrupte politifolk alt de kan for å hindre ham i å nå fram.
Den som måtte ønske film med dypere mening og intelligent innhold bør holde seg langt vekk. Men som ren underholdning, er "Dødsjakten" absolutt brukbar.
Skikkelig regi, ingen dødpunkter - og for en gangs skyld heller ikke biljakter av den type Hollywood de siste årene har forsøkt kvele sitt publikum med.
Man vet stort sett hva man kan forvente når man går til en "Eastwood-film". Sitt tofaste publikum svikter han ikke denne gangen heller.
esa
Verdens Gang 28.08.1978
[Terningkast: 2]
"Dødsjakten".
Regi: Clint Eastwood.
Med: Clint Eastwood og Sondra Locke.
Amerikansk fargefilm.
Den råtøffe Clint Eastwood er på farten igjen, og da blir det selvfølgelig kuler og krutt, voldsomme opptøyer og heltens seier til slutt. Manusvarianten går denne gang ut på at Clint Eastwood blir satt på et relativt uskyldig politioppdrag - som viser seg å ha langt alvorligere karakter.
Eastwood blir brikke i et mafiaspill. En fengslet kvinne han skal bringe fra Las Vegas til Phoenix Arizona viser seg å sitte inne med kompromitterende opplysninger som kan velte høytstående embetsmenn av sine maktposisjoner.
Men - som vanlig er historien bare et skalkskjul for å gi publikum en skikkelig dose vold. Til Eastwoods fordel kan sies at han spiller ganske bra, men kanskje er det på tide å slutte med å gi ut dusinpregede produksjoner.
Det hender nemlig at hederlig filmarbeid også gir penger i kassa.
Ø.B.
Aftenposten 26.08.1978:
"Dødsjakten"
Nasjonalitet: Amerikansk.
Originaltittel: The Gauntlet.
Regi: Clint Eastwood.
Manus: Michael Butler / Dennis Shyrack.
Med: Clint Eastwood, Sondra Locke.
Foto: Rexford Metz.
Utleie: Columbia/Warner.
Spilletid: 1 t. 34 min.
Censur: Voksne.
Clint Eastwood er ingen dårlig action-regissør. Hans mangeårige samarbeide med veteranen Don Siegel har øyensynlig lært ham at meget kan oppnås av effekter med enkle midler, og i "Dødsjakten" synes jeg han får god uttelling uten å ty til overdreven bruk av vold, som ellers har hatt en tendens til å skjemme filmene hans. Historien er forsåvidt enkel nok: Eastwood er politimannen Shockley fra Phoenix, Arizona, som får et tilsynelatende enkel oppdrag. Han skal bringe et vitne i en større rettssak trykt fra Las Vegas til Phoenix, men så viser det seg at vitnet, som er en kvinne, vet litt for meget om visse nøkkelfolk i Mafiaen. Og korrupsjonen går helt til topps i politietaten, så istedenfor assistanse får Eastwood et kobbel morderiske kolleger i hælene.
Clint Eastwoods moralkodeks er enkel, og han gjentar den bastant i sine filmer. - Politiet, sier regissøren Eastwood, og hovedpersonen som han fremstiller selv, politiet er der for å hjelpe folk som ikke kan beskytte seg mot alle de grådige og onde. Mange synes dette postulatet er fascistisk. Jeg er ikke enig. Jeg synes det må være tillatt å hevde såpass. Eastwood er den gode politimann som virkelig mener dette.
Vel, vel. Altfor alvorlig skal man vel ikke ta ham, uansett. Først og fremst er det ukomplisert spenning det er snakk om, og jeg synes han lykkes brukbart denne gang. Dessuten er motspilleren Sandra Locke en meget bra skuespillerinne.
Knut Bjørnskau.
Format: Dokument (Avisutklipp) - Digital Collage
Dato / Date: 10 Mai 1978
Wikipedia: Alain Tanner (f. 1929)
Wikipedia: Jonah Who Will Be 25 in the Year 2000
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Trondheim Kinematografer: Kritikker fra Osloaviser (1977 - 1978), l.nr. 90
Dagbladet 10.05.1978:
Alvorlig munter film fra Sveits
GIMLE
Jonas som blir 25 i år 2000.
Sveitsisk.
("Jonas qui aura 25 ans en l'an 2000")
Manus og regi: Alain Tanner
Utleie: Royal Film A/S
Sveits har i løpet av 70-tallet stått fram som et av de interessante filmlandene - med filmer som ikke er så mye "sveitsiske" som samtidige og europeiske. To regissørnavn med ry er Claude Goretta, som laget den kino-aktuelle "Kniplersken", og Alain Tanner (som bl.a. har laget "Salamanderen", hittil bare vist i filmklubbene sammen med Gorettas "Invitasjonen")
Som Goretta, har Alain Tanner sin bakgrunn i TV. Han var i Paris i mai for 10 år siden og dekket studentopprøret, streikeaksjonene og myndighetenes motaksjoner - den labile måned da systemet tilsynelatende sto på svake føtter.
Alain Tanners spillefilm "Jonas ..." fra 1976, handler om etter mai -68, om noen av dem som var med - om hvordan de har det, hva de tenker på og gjør, og hvordan det ser ut rundt dem. Men de åtte 30-35-åringene vi møter, tidligere mai-revoltører, er ikke blitt ny-filosofiske av at det gikk som det gikk, snarere praktisk-filosofiske. Hver på sitt vis prøver de å lage seg en tilværelse, orientere seg i virkeligheten, finne løsninger på problemer som mai -68 dramatisk løftet inn i manges bevissthet: Om hvilke krefter som påvirker hva i samfunnet, om mennesker og miljø.
Bakgrunnen deres er svært forskjellige: Mathieu er gift med Mathilde, de har tre barn og han er arbeidsløs typograf som får jobb på en liten gard som Marcel og Marguerite driver. Deres nabo er læreren Marco, som uortodokst underviser gymnasiaster i historie - hans morsomme, men ikke helt begripelige tids-modell i form av en oppskjærbar pølse, kan saktens sees som filmens lattermilde måte å kommentere fenomenet tiden på, den som går uansett hva vi gjør med den...
Max er fhv. politisk aktivist, nå hovedsakelig gambler. Han aktiviseres imidlertid da han av sin venninne, banksekretæren Madeleine, får vite at banken er i ferd med å manipulere til seg store landområder, der bl.a. paret Marcel/Marguerite er mulige ofre. Den åttende person (som begynner på Ma-) er Marie, kassadame på supermarkedet, der hun fisker varer for pensjonisten Charles, like over grensen i Frankrike.
Muntert, med totalt fravær av patos, blir vi ført inn i filmen og konfrontert med personene i deres strev med å formulere sin situasjon og se inn i framtiden - og der også det dommedagsprofetiske tonefall mangler.
Jonas i filmens tittel er det ufødte barnet den ene av de åtte venter - deres og vår felles framtid. Jonas, som i år 2000 er 25 år, om han får leve og forlike våre motsigelser og ulike håp. Det er vel derfor Alain Tanner åpner filmen med bilder og sitater av Rousseau, utopisten.
Filmen er ett med sine personer og tematikk, om en vil si det fint: Inkonsekvent, romantisk og nøktern, spørrende og håpefull. Mye av dens originalitet ligger i at dens personer er så lite storartede. De kommer fra en voksende skare av uromakere, systemforstyrrere, utgrupper og protestanter av mange slag.
"Jonas ..." er en ganske makaløs balanseakt, egentlig. Fimen behandler sitt "tunge" tema lett, som intet har å gjøre med lettferdighet, ei heller med det tungsinn vi her i nord anser passende for drøftelse av Alvorlige Ting.
Thor Ellingsen.
Verdens Gang 10.05.1978:
[Terningkast: 4]
Gimle: "Jonas som blir 25 år i år 2000". (Jonas gui aura 25 ans en l'an 2000).
Regi: Alain Tanner.
Med: Miou-miou og Jean-Luc Bideau.
Fransk fargefilm.
Ære være regissøren Alain Tanner fordi han vil noe med denne filmen. Han presenterer åtte mennesker som lever på etterdønningene av sin opprørsidealisme etter ungdomsopptøyene i 1968, og forsøker å trekke opp fremtiden for den ennå ufødte Jonas.
Etter min mening er filmen blitt altfor vag og konturløs til å kunne betegnes som vellykket. Eller kanskje skjønner denne anmelder for lite til å makte å følge med i alle hentydninger til politiske og filosofiske retninger, til å oppfatte alle symboler.
Det er sagt at Tanner har ett og annet felles med Godard. Det kan være, men så vanskelig som Godard kunne være, er han langt fra. Det er ingen problemer med å følge hovedpersonene: en historielærer som bruker dyr og grønnsaker i sin selsomme undervisningsmetode, gårdbrukere som sliter med biodynamisk drift, en småskolelærerinne som lar ungene tegne fritt og forevige hovedpersonene på en svær murvegg.
Uklart
Felles for dem alle er at de tenker over hva de gjør, er samfunnsbevisste og opptatt av å skape et levelig miljø på jorden. Vel og bra så langt, men snakk og handling glir ut i en løs underholdningsform.
Man forvirres og skjønner ikke riktig hvor det bærer hen. For så vidt kan jo nettop dette være riktig i tråd med virkeligheten. Man prøver seg fram.
Typene er ellers velvalgte, og filmen har humør og originalitet til en viss grad. Et positivt trekk er det også at den kan oppfordre til debatt - kanskje.
Liv Herstad Røed.
Aftenposten 10.05.1978:
Livsglede, innfall og vold
GIMLE:
Jonas som blir 25 i år 2000
Nasjonalitet: Fransk.
Originaltittel: Jonas qui aura ans l'an 2000.
Regi: Alain Tanner.
Med: Miou-Miou, Jean-Luc Bideau, Rufus, Myriam Boyer og Raymond Bussieres.
Foto: Renato Berta.
Utleie: Royal Film A/S.
Spilletid: 1 time 55 min.
Censur: Gul - 16 år.
I denne filmen møter vi åtte middelaldrende ungdommer åtte år efter "Mai-revolusjonen" i Paris 1968. Gruppen, som kaller seg "De små profeter", har slått seg ned på en bondegård hvor de prøver å leve anderledes. Av utdannelse og bakgrunn er de forskjellige, men deres samfunnsbevissthet og felles mål holder dem sammen. I begynnelsen er de riktignok opptatt på hver sin kant med vanlige yrker, som de utfører svært uvanlig, men en lurendreierplan om ekspropriasjon av landeiendommer driver dem ut på landet hvor de driver agitasjon overfor bøndene. Efterhvert havner de i et kollektiv hos den mest bevisste bonden, og mister samtidig sitt arbeide. På gården lever de og alle barna av å dyrke et eller annet, samt at de også driver med husdyr. Men hvor hardt et slikt yrke er når så mange skal leve av det, se det får vi bare vage inntrykk av.
Filmen holder seg i det ytre på et svært romantisert plan hvor samværets yre lykke ikke forstyrres av trivialiteter. På dialogplanet synes jeg den er meget vanskelig. Pinlig for meg kanskje, siden halvparten av de livsviktige synteser fremlegges i et klasserom for ungdomsskoleelever, og de later i hvert fall til å forstå hva det er deres originale lærer forteller dem. Men det forstanden ikke absorberer, det ligger det en mulighet til å fange i filmens tone, som er livsglad og munter og optimistisk. Men uten at den plantes dypt i tilskueren. Unntagen mot slutten hvor hovedpersonen Jonas fødes, og filmen makter å berøre dypere strenger om fremtid og samvær og medmenneskelighet og de neste generasjoners muligheter til å leve meningsfylte liv.
En del godt kjente franske skuespillere kler hovedrollene troverdig godt, selv om en altså ikke helt får med seg hva de sier. At man i det hele tatt føler og annammer meningen, tror jeg nok nettop kommer av denne vidunderlig sammensatte gjeng originaler som man med tanke på fremtiden skulle ønske seg fler av. Alain Tanner har både skrevet manuskriptet og regisserer, og er han intellektuelt tørr udi skrivekunsten, så er han desto frodigere i regien, og i instruksjonen av for eksempel Jean-Luc Bideau, Miou-Miou, Myriam Boyer, Raymond Bussieres og Rufus.
Men man må ha godt utviklede antenner for å få glede av Gimle-besøket.
Øvind Thorsen.
Arbeiderbladet 10.05.1978
Gimle
JONAS SOM BLIR 25 I ÅR 2000
Jonas qui aura 25 ans en l'an 2000
Regi: Alain Tanner
Fransk/sveitsisk
Om knappe 25 år blir vi spydd ut i et nytt årtusen.
25 år er også den tid vi har på oss om vi skal kunne overlate et bedre samfunn til de barn vi i dag setter til verden.
I den filmen som nå er satt opp på Gimle, møter vi fem unge, voksne. De er samfunnsengasjerte, de er opptatt av at vi må forme en bedre fremtid. Men denne drømmen er også det eneste de har felles. Deres bakgrunn er forskjellig, og de velger totalt forskjellige former for opprør mot det bestående velferdssamfunnet.
En er kassadame, som lar pensjonister få varer uten å betale. En skolelærer som gjennom undervisningen lar elevene forstå kapitalismens nederlag. En er jordbruker som kjemper mot bruk av kjemikalier. En er arbeider som forsøker å satse på en alternativ skolegang for barn. En tror på indisk filosofi og på seksualitet som et middel til rikere livsutfoldelse. En tror på direkte inngripen i spekulanters gjøren og laten, ikke så mye for å hindre dem, men for å se hvordan de reagerer når de blir hindret.
De åtte kommer fram til et slags samarbeid, men klarer aldri å trekke i samme retning. Bare en av gruppen innser dette. Og han forstår også at bare dersom han kan samle alle trådene, kan man oppnå noe.
Hvordan man tenker seg at fremtiden skal bli, får vi vite mindre om. Men noen revolusjon ønsker man ikke. "Revolusjon er fortidens hevn over nåtiden", blir det sagt.
Drømmene er der. Problemet er å få satt drømmen om et bedre samfunn om til praktisk og effektivt arbeid.
Regissøren, Alain Tanner, har valgt en uhøytidelig og lett form. Det fungerer godt. Og filmens alvorligste undertone taper ikke på det.
Tanner har også valgt å legge inn en del drømmesekvenser i svart/hvitt. Det virker bra i noen tilfeller. I andre tilfeller når ikke denne ideen fram.
Filmen inneholder også en rekke scener som må karakteriseres som små perler. Blant annet fra en meget utradisjonell historieundervisning. Og fra et kjøkken på en bondegård, der en jordspekket kvistes ettertrykkelig og elegant. Men den med stresskofferten hensettes i den totale forvirring.
"Jonas som blir 25 i år 2000" er en god film om noe så viktig som vår fremtid. Den gir ingen svar. Men den gir ettertanke. Og kanskje er nettop det det viktigste. For om fremtiden er det allikevel ikke vi som skal gi fasit-svarene.
esa
Format: Maskinskrevet brev
Dato / Date: 5. september 1942
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: 2.045.3.8, Åsvang skole, Da 2, Korrespondanse 1928-1986, Korrespondanse 1938-1945
Merknad: Hans Nikolai Osnes var formann i bygdebokkomiteen som gav ut Strinda Bygdebok i 3 bind 1939 - 1948.
Strinda Folkeskole
Fra skoleinspektøren
Til Strinda lærerpersonale.
Jeg står i ferd med å forlate kontoret her - for siste gang. Og det ligger nær å kaste en flyktig tanke tilbake på de år som er gått, år som har vært fylt til randen med arbeide, ja tildels mer enn det. I dette arbeide har vi stått sammen og hver på vår måte gjort vårt beste i den tjeneste vi var satt.
Kanskje lyktes det ikke alltid for oss som vi ville, kanskje hadde vi skuffelser og nederlag, men så hadde vi også ofte gleden ved å se at det vokste etter arbeidet, og denne glede ga nye krefter til nytt arbeide. Men å stå sammen i et arbeide som har krevet alt vi evnet både av tanke og hjertelag, et arbeid som vi har omfattet med vår tro, vårt håp og vår kjærlighet, det skapte en samhørighet som er dypere enn kameratskap.
Når jeg no går ifra, er det derfor en trang for meg å sende den enkelte av dere en hjertelig takk for trofast og dyktig samarbeid, og for alle dere som skal holde fram i arbeidet, vil jeg ønske: at Gud må gi styrke og framgang.
Hermed min hjerteligste hilsen.
Strinda skoleinspektørkontor, 5/9-1942.
Hans Nikolai Osnes [Sign.]
KICK OFF EVENT
FREDAG, 15 MAI
10.00 - 15.00
GLASSGÅRDEN/ATRIUM @ INNHERREDSVEIEN 7
Kom til vårt kick-off event og del dine ideer med oss!
I kantinen serveres ekte organisk vegetarlunsj!
Spiselig hage ATRIUM (shA) er et prosjektforslag utviklet av kunststudenter ved
KiT, Kunstakademiet i Trondheim. Prosjektets fokus er atriet i industribygget i
Innherredsveien. Her ligger kunstakademiets lokaler og kontorer, i tillegg til at
bygningen huser flere ulike institusjoner og foretak.
Dagens klimaendringer, finanskrise, virtuelle virkeligheter og stadig økende
spredning av sykdom og virus setter ikke bare spørsmålstegn ved vårt forhold og
forståelse av ord som “natur” og “kultur”, “privat” og “offentlig”. Det krever en
redefinisjon av begrepene i sin helhet. Naturen har blitt kultivert over en så lang
periode at denne kulturen nå oppleves som “naturlig”. I lys av dette har atriet ikke
bare et formalt aspekt, det finnes også dypere politiske og sosiale årsaker bak
dets eksistens.
Bygningens arkitektur er derfor et naturlig utgangspunkt for å starte arbeidet med
disse problemstillingene, samt dele våre tanker og ideer.
Hva handler det om?
Vår idé er å se på mulighetene for en bedre utnyttelse av atriet og det potensial
som finnes i lokalets arkitektur. Det er et semi-offentlig rom, og dets konstruksjon
kan minne om Focaults ”panoptikum” , - et ”overvåkningstårn” og krysningspunkt
mellom bedriftene og foretakene som finnes i bygningen. Atriet er bygningens
møtepunkt, her ligger kantinen som er regelmessig besøkt til frokost og lunsj.
Lokalet har ingen funksjonelle bruksområder utover dette. Ambisjonen er å
gjenskape atriet som en plattform for kommunikasjon og research mellom de
ulike foretakene og institusjonene i bygningen. Med dette som utgangspunkt vil
vi utvikle en bærekraftig og spiselig hage.
I stedet for de konvensjonelle atrium-/drivhusplantene ønsker vi å gro lokale,
organiske urter, grønnsaker og planter som kan brukes av kantinepersonellet i
matlagningen. I dialog med biologer fra NTNU, gartnere, og aktører innen organisk
landbruk ser vi også på muligheter for å dyrke ”hyper-akkumulerende” planter i
atriet ( planter som fjerner giftige metaller/gasser fra jord og luft).
Samtidig som vi vil bevare det estetiske aspektet ved prosjektet, handler det
ikke om ”kunst for kunstens skyld”. Prosjektet er basert på samarbeid mellom
ulike fagfelt, og opererer i krysningspunktet mellom kunst, design, arkitektur og
teknologi.
“I always describe art as a catalytic structure that actually creates the possibility
for languages to be formed, or the place where language is to be formed. And
I keep saying that because I want to be clear that art can have an effect, a
movement.”1
1
Mel Chin, in: Tom Finkelpearl “Dialogues in Public Art”, 2000
shA deltakere:
Øivind Koppang Eriksen / Christine Malnes Mathisen / Kezia Pritchard / Tore Eidebakk Reisch / Håvard Stamnes /
Kristin Tårnes / Marte Edvarda Tidslevold / Guest Prof. Regina Maria Möller / Prof. Gediminas Urbonas
Vil vil også takke Morten Opøyen, Hanne Beate Nilsen & Rita Ellen Didriksen, Anne-Karin Furunes, Mads Gamdrup,
Nomeda & Gediminas Urbonas, Hermann Isaksen, Odd Joar Oksås, Charley Bennett, Eivind Vedlog, Bruce
Sampson, Anneli Røros, Carole Rosenlund, Bente Dragsnes, Janne Olden, Geir Buren, John Eriksen, Ken Saylor,
Judith Barry
KICK OFF EVENT
FREDAG, 15 MAI
10.00 - 15.00
GLASSGÅRDEN/ATRIUM @ INNHERREDSVEIEN 7
Kom til vårt kick-off event og del dine ideer med oss!
I kantinen serveres ekte organisk vegetarlunsj!
Spiselig hage ATRIUM (shA) er et prosjektforslag utviklet av kunststudenter ved
KiT, Kunstakademiet i Trondheim. Prosjektets fokus er atriet i industribygget i
Innherredsveien. Her ligger kunstakademiets lokaler og kontorer, i tillegg til at
bygningen huser flere ulike institusjoner og foretak.
Dagens klimaendringer, finanskrise, virtuelle virkeligheter og stadig økende
spredning av sykdom og virus setter ikke bare spørsmålstegn ved vårt forhold og
forståelse av ord som “natur” og “kultur”, “privat” og “offentlig”. Det krever en
redefinisjon av begrepene i sin helhet. Naturen har blitt kultivert over en så lang
periode at denne kulturen nå oppleves som “naturlig”. I lys av dette har atriet ikke
bare et formalt aspekt, det finnes også dypere politiske og sosiale årsaker bak
dets eksistens.
Bygningens arkitektur er derfor et naturlig utgangspunkt for å starte arbeidet med
disse problemstillingene, samt dele våre tanker og ideer.
Hva handler det om?
Vår idé er å se på mulighetene for en bedre utnyttelse av atriet og det potensial
som finnes i lokalets arkitektur. Det er et semi-offentlig rom, og dets konstruksjon
kan minne om Focaults ”panoptikum” , - et ”overvåkningstårn” og krysningspunkt
mellom bedriftene og foretakene som finnes i bygningen. Atriet er bygningens
møtepunkt, her ligger kantinen som er regelmessig besøkt til frokost og lunsj.
Lokalet har ingen funksjonelle bruksområder utover dette. Ambisjonen er å
gjenskape atriet som en plattform for kommunikasjon og research mellom de
ulike foretakene og institusjonene i bygningen. Med dette som utgangspunkt vil
vi utvikle en bærekraftig og spiselig hage.
I stedet for de konvensjonelle atrium-/drivhusplantene ønsker vi å gro lokale,
organiske urter, grønnsaker og planter som kan brukes av kantinepersonellet i
matlagningen. I dialog med biologer fra NTNU, gartnere, og aktører innen organisk
landbruk ser vi også på muligheter for å dyrke ”hyper-akkumulerende” planter i
atriet ( planter som fjerner giftige metaller/gasser fra jord og luft).
Samtidig som vi vil bevare det estetiske aspektet ved prosjektet, handler det
ikke om ”kunst for kunstens skyld”. Prosjektet er basert på samarbeid mellom
ulike fagfelt, og opererer i krysningspunktet mellom kunst, design, arkitektur og
teknologi.
“I always describe art as a catalytic structure that actually creates the possibility
for languages to be formed, or the place where language is to be formed. And
I keep saying that because I want to be clear that art can have an effect, a
movement.”1
1
Mel Chin, in: Tom Finkelpearl “Dialogues in Public Art”, 2000
shA deltakere:
Øivind Koppang Eriksen / Christine Malnes Mathisen / Kezia Pritchard / Tore Eidebakk Reisch / Håvard Stamnes /
Kristin Tårnes / Marte Edvarda Tidslevold / Guest Prof. Regina Maria Möller / Prof. Gediminas Urbonas
Vil vil også takke Morten Opøyen, Hanne Beate Nilsen & Rita Ellen Didriksen, Anne-Karin Furunes, Mads Gamdrup,
Nomeda & Gediminas Urbonas, Hermann Isaksen, Odd Joar Oksås, Charley Bennett, Eivind Vedlog, Bruce
Sampson, Anneli Røros, Carole Rosenlund, Bente Dragsnes, Janne Olden, Geir Buren, John Eriksen, Ken Saylor,
Judith Barry
KICK OFF EVENT
FREDAG, 15 MAI
10.00 - 15.00
GLASSGÅRDEN/ATRIUM @ INNHERREDSVEIEN 7
Kom til vårt kick-off event og del dine ideer med oss!
I kantinen serveres ekte organisk vegetarlunsj!
Spiselig hage ATRIUM (shA) er et prosjektforslag utviklet av kunststudenter ved
KiT, Kunstakademiet i Trondheim. Prosjektets fokus er atriet i industribygget i
Innherredsveien. Her ligger kunstakademiets lokaler og kontorer, i tillegg til at
bygningen huser flere ulike institusjoner og foretak.
Dagens klimaendringer, finanskrise, virtuelle virkeligheter og stadig økende
spredning av sykdom og virus setter ikke bare spørsmålstegn ved vårt forhold og
forståelse av ord som “natur” og “kultur”, “privat” og “offentlig”. Det krever en
redefinisjon av begrepene i sin helhet. Naturen har blitt kultivert over en så lang
periode at denne kulturen nå oppleves som “naturlig”. I lys av dette har atriet ikke
bare et formalt aspekt, det finnes også dypere politiske og sosiale årsaker bak
dets eksistens.
Bygningens arkitektur er derfor et naturlig utgangspunkt for å starte arbeidet med
disse problemstillingene, samt dele våre tanker og ideer.
Hva handler det om?
Vår idé er å se på mulighetene for en bedre utnyttelse av atriet og det potensial
som finnes i lokalets arkitektur. Det er et semi-offentlig rom, og dets konstruksjon
kan minne om Focaults ”panoptikum” , - et ”overvåkningstårn” og krysningspunkt
mellom bedriftene og foretakene som finnes i bygningen. Atriet er bygningens
møtepunkt, her ligger kantinen som er regelmessig besøkt til frokost og lunsj.
Lokalet har ingen funksjonelle bruksområder utover dette. Ambisjonen er å
gjenskape atriet som en plattform for kommunikasjon og research mellom de
ulike foretakene og institusjonene i bygningen. Med dette som utgangspunkt vil
vi utvikle en bærekraftig og spiselig hage.
I stedet for de konvensjonelle atrium-/drivhusplantene ønsker vi å gro lokale,
organiske urter, grønnsaker og planter som kan brukes av kantinepersonellet i
matlagningen. I dialog med biologer fra NTNU, gartnere, og aktører innen organisk
landbruk ser vi også på muligheter for å dyrke ”hyper-akkumulerende” planter i
atriet ( planter som fjerner giftige metaller/gasser fra jord og luft).
Samtidig som vi vil bevare det estetiske aspektet ved prosjektet, handler det
ikke om ”kunst for kunstens skyld”. Prosjektet er basert på samarbeid mellom
ulike fagfelt, og opererer i krysningspunktet mellom kunst, design, arkitektur og
teknologi.
“I always describe art as a catalytic structure that actually creates the possibility
for languages to be formed, or the place where language is to be formed. And
I keep saying that because I want to be clear that art can have an effect, a
movement.”1
1
Mel Chin, in: Tom Finkelpearl “Dialogues in Public Art”, 2000
shA deltakere:
Øivind Koppang Eriksen / Christine Malnes Mathisen / Kezia Pritchard / Tore Eidebakk Reisch / Håvard Stamnes /
Kristin Tårnes / Marte Edvarda Tidslevold / Guest Prof. Regina Maria Möller / Prof. Gediminas Urbonas
Vil vil også takke Morten Opøyen, Hanne Beate Nilsen & Rita Ellen Didriksen, Anne-Karin Furunes, Mads Gamdrup,
Nomeda & Gediminas Urbonas, Hermann Isaksen, Odd Joar Oksås, Charley Bennett, Eivind Vedlog, Bruce
Sampson, Anneli Røros, Carole Rosenlund, Bente Dragsnes, Janne Olden, Geir Buren, John Eriksen, Ken Saylor,
Judith Barry
KICK OFF EVENT
FREDAG, 15 MAI
10.00 - 15.00
GLASSGÅRDEN/ATRIUM @ INNHERREDSVEIEN 7
Kom til vårt kick-off event og del dine ideer med oss!
I kantinen serveres ekte organisk vegetarlunsj!
Spiselig hage ATRIUM (shA) er et prosjektforslag utviklet av kunststudenter ved
KiT, Kunstakademiet i Trondheim. Prosjektets fokus er atriet i industribygget i
Innherredsveien. Her ligger kunstakademiets lokaler og kontorer, i tillegg til at
bygningen huser flere ulike institusjoner og foretak.
Dagens klimaendringer, finanskrise, virtuelle virkeligheter og stadig økende
spredning av sykdom og virus setter ikke bare spørsmålstegn ved vårt forhold og
forståelse av ord som “natur” og “kultur”, “privat” og “offentlig”. Det krever en
redefinisjon av begrepene i sin helhet. Naturen har blitt kultivert over en så lang
periode at denne kulturen nå oppleves som “naturlig”. I lys av dette har atriet ikke
bare et formalt aspekt, det finnes også dypere politiske og sosiale årsaker bak
dets eksistens.
Bygningens arkitektur er derfor et naturlig utgangspunkt for å starte arbeidet med
disse problemstillingene, samt dele våre tanker og ideer.
Hva handler det om?
Vår idé er å se på mulighetene for en bedre utnyttelse av atriet og det potensial
som finnes i lokalets arkitektur. Det er et semi-offentlig rom, og dets konstruksjon
kan minne om Focaults ”panoptikum” , - et ”overvåkningstårn” og krysningspunkt
mellom bedriftene og foretakene som finnes i bygningen. Atriet er bygningens
møtepunkt, her ligger kantinen som er regelmessig besøkt til frokost og lunsj.
Lokalet har ingen funksjonelle bruksområder utover dette. Ambisjonen er å
gjenskape atriet som en plattform for kommunikasjon og research mellom de
ulike foretakene og institusjonene i bygningen. Med dette som utgangspunkt vil
vi utvikle en bærekraftig og spiselig hage.
I stedet for de konvensjonelle atrium-/drivhusplantene ønsker vi å gro lokale,
organiske urter, grønnsaker og planter som kan brukes av kantinepersonellet i
matlagningen. I dialog med biologer fra NTNU, gartnere, og aktører innen organisk
landbruk ser vi også på muligheter for å dyrke ”hyper-akkumulerende” planter i
atriet ( planter som fjerner giftige metaller/gasser fra jord og luft).
Samtidig som vi vil bevare det estetiske aspektet ved prosjektet, handler det
ikke om ”kunst for kunstens skyld”. Prosjektet er basert på samarbeid mellom
ulike fagfelt, og opererer i krysningspunktet mellom kunst, design, arkitektur og
teknologi.
“I always describe art as a catalytic structure that actually creates the possibility
for languages to be formed, or the place where language is to be formed. And
I keep saying that because I want to be clear that art can have an effect, a
movement.”1
1
Mel Chin, in: Tom Finkelpearl “Dialogues in Public Art”, 2000
shA deltakere:
Øivind Koppang Eriksen / Christine Malnes Mathisen / Kezia Pritchard / Tore Eidebakk Reisch / Håvard Stamnes /
Kristin Tårnes / Marte Edvarda Tidslevold / Guest Prof. Regina Maria Möller / Prof. Gediminas Urbonas
Vil vil også takke Morten Opøyen, Hanne Beate Nilsen & Rita Ellen Didriksen, Anne-Karin Furunes, Mads Gamdrup,
Nomeda & Gediminas Urbonas, Hermann Isaksen, Odd Joar Oksås, Charley Bennett, Eivind Vedlog, Bruce
Sampson, Anneli Røros, Carole Rosenlund, Bente Dragsnes, Janne Olden, Geir Buren, John Eriksen, Ken Saylor,
Judith Barry
Havaristen, KNM Helge Ingstad, har sunket dypere i morgentimene tirsdag 13. november. Det er fortsatt tidvise lekkasjer fra havaristen, men ikke mer enn det som har vært tidligere. Bildet er tatt fra Kystverkets overvåkningsfly. Foto: Kystverket
KNM Helge Ingstad has sunk deeper. There are still occasional leaks from the damaged ship, but no more than what has been the last days. Photo taken from NCA's surveillance aircraft. Photo: Norwegian Coastal Administration (NCA)
E150 er et fargestoff som ofte tilsettes drikkevarer og
sauser for å gi dem mørkere og dypere farge. I enkelte gløggtyper
finner vi blant annet E150a – som er vanlig karamellisert
sukker. Men man kan også finne E150c som er sukker
karamellisert ved hjelp av ammoniakk. – Ammoniakk er en
base som hever pH-en på sukkerlaken. Dette fører til at karamelliseringen
ved oppvarming av laken går fortere. Ammoniakk
fordamper av seg selv og er ikke farlig i små mengder, sier
Aarmo Lund. Foto: Stabburet AS.
Havaristen, KNM Helge Ingstad, har sunket dypere i morgentimene tirsdag 13. november. Det er fortsatt tidvise lekkasjer fra havaristen, men ikke mer enn det som har vært tidligere. Bildet er tatt fra Kystverkets overvåkningsfly. Foto: Kystverket
KNM Helge Ingstad has sunk deeper. There are still occasional leaks from the damaged ship, but no more than what has been the last days. Photo taken from NCA's surveillance aircraft. Photo: Norwegian Coastal Administration (NCA)
Havaristen, KNM Helge Ingstad, har sunket dypere i morgentimene tirsdag 13. november. Det er fortsatt tidvise lekkasjer fra havaristen, men ikke mer enn det som har vært tidligere. Bildet er tatt fra Kystverkets overvåkningsfly. Foto: Kystverket
KNM Helge Ingstad has sunk deeper. There are still occasional leaks from the damaged ship, but no more than what has been the last days. Photo taken from NCA's surveillance aircraft. Photo: Norwegian Coastal Administration (NCA)
Havaristen, KNM Helge Ingstad, har sunket dypere i morgentimene tirsdag 13. november. Det er fortsatt tidvise lekkasjer fra havaristen, men ikke mer enn det som har vært tidligere. Bildet er tatt fra Kystverkets overvåkningsfly. Foto: Kystverket
KNM Helge Ingstad has sunk deeper. There are still occasional leaks from the damaged ship, but no more than what has been the last days. Photo taken from NCA's surveillance aircraft. Photo: Norwegian Coastal Administration (NCA)
Moomin troll on a curtain, observing.
Selv Mummitrollet synes en smule forskrekket i disse dager, der han sitter på rullegardina i kammerset og beskuer verden utfolde seg i all sin uforutsigbarhet.
Livet går sin vante gang her i enga, storesøster synes å trives med hjemmeskole og er flittig med leksene, og ute skinner sola. Men Mummitrollet synes meget bekymret, der han sitter på rullegardina i kammerset og observerer verden.
Dag Hol hadde en fantastisk artikkel i Sivilisasjonen i går, denne skal jeg kommentere nærmere ved flere anledninger, da dette er den beste krise-artikkelen til nå. For korona-krisa er bare krusninger på overflata, de virkelige krisene stikker langt dypere. Og systemet ville tatt en dukkert uansett, det er altfor gjeldsbetynget, samt at oljekrigen mellom Russland og Saudi-Arabia nok er enda alvorligere enn korona-viruset.
sivilisasjonen.no/kultur/4093/hvor-blir-det-av-skjonnheten/
En vaksine ligger ifølge britiske forskere 18 måneder unna, og vi her i enga er neppe i første rekke, så da regner jeg med 24 måneders full karantene for alle oss her, da jeg ikke kan risikere min helse. For da vi ikke har noe nettverk og jentene er hjelpeløse uten meg, står raskt inkvisisjonen på døra. Så jeg tar ingen sjanser!
Går vi mot en deflasjons-kollaps? Selv vil jeg så smått begynne å forberede meg på dette, begynte litt forrige gang oljeprisen var under 20 USD, og nå ser den ut til å kunne nærme seg dette tallet igjen. En deflasjonær kollaps er den styggeste formen for kollaps som tenkes kan, så jeg håper virkelig ikke dette er tilfellet, og at vi kun tar noen trinn nedover i en tradisjonell katabolisk kollaps. Så håper jeg vi i etterkant kan få på plass lommedemokratiet og finne tilbake til husmannstroen, slik at vi i neste omgang kan stå bedre rustet.
Er virkelig bekymret for fotograferingen, men fortsetter ufortrødent videre, og kanskje kan jeg etter hvert få til foto-bøker og prints direkte fra nettet? Men ting går tregt, slik er jeg, min fotografering er "Slow Photography", og dette er jo forsåvidt flott, men kunne gjerne tenkt meg at ting gikk litt raskere i disse krisetider. Alt man får på trykk, får skrevet ned før internettet evt. går i svart, er en velsignelse.
Vil avslutte med noen kloke ord fra Vladimir Putin:
"I will refer all of you to Putin's sensational speech at Valdai in 2017--just listen what he is talking about, attentively. West is corrupt and decadent, and is in steep decline, but does it mean that white Christian-root population does not have the right to live? Or to have its own historic realm? West was betrayed and sold out by its elites in a complicated game which is now almost 80 years long. But many European people will, and already do, look to Russia as their last hope. We are at the historic nexus beyond which the future looks fuzzy, hidden in the fog of uncertainties and I am not Third Stage Guild Navigator to see that far, but as often is the case, it seems that the real task of saving European people, not the degenerate and corrupt political and economic systems of the West will fall to Russia. This is 2013, Russian Marines in Greece. People are civilization. Not governments."
Ian would pee over the sink and 2's over the toilet from age 9 months, just hold him there and he would go, so for the best part his Dypers were clean and clear. He now has just started using his potty as you can see, real cute.
He also now has a tooth brush for his tooth and when the time is right I'll get that snap and put it up.
Tjernet ble skapt mot slutten av siste istid. En grunn bukt ble avsnørt fra fjorden, demmet opp av morene og fjell. Restene av dette er påvist gjennom funn av leire og saltvannsarter i de dypere lagene.
Branded diaper collection .It is reinforced with extra absorbent particles, specially intensified in discharging areas, prevent the fluid to leak out even under the weight of the baby.
Frakteskuten "Opsanger", lastet med 455 tonn asfalt, sank utenfor Nordnespynten i Bergen klokken 07.09 torsdag morgen.
- Vi kom for nært Sotrabroen, og kjørte på Stonga lykt, sier eier og skipper Arthur Brun.
Grunnstøtingen fant sted allerede klokken 03.13, og skipperen prøvde fortvilet å få skipet til kai i Puddefjorden. Etter hvert ble det tydelig at skipet tok inn mye vann gjennom et stort hull i skroget, og at den kom til å synke.
Beordret vekk fra skipet.
Ved 04-tiden ble skipper Brun og den andre sjømannen som var om bord, beordret til å forlate skipet og gå om bord i politibåten "Kjølen".
- Det var bare å skreve over fra den ene båten til den andre, helt udramatisk. Mange verdisaker ble liggende igjen i skipet: alle sertifikatene mine, mobilen og en flunkende ny kikkert, blant annet, sier Arthur Brun.
Men verdien av disse gjenstandene utgjør bare en brøkdel av tapet for finnmarkingen, som eide det bergensregistrerte skipet gjennom rederiet Brunschan Sjøtransport AS.
Det for lengst nedbetalte skipet var ikke forsikret, opplyser Brun til bt.no.
Dyttet ut av Puddefjorden.
Havnevesenet ville unngå at "Opsanger" gikk ned i den grunne Puddefjorden, der den kunne ha skapt problemer for skipstrafikken. De ønsket at båten ble flyttet ut på dypere vann, opplyser operasjonsleder Sven Johannessen ved Hordaland politidistrikt til bt.no. .
Ettersom det var uforsvarlig å borde det synkende skipet, måtte det dyttes ut av Puddefjorden til dypere sjø. .
Mannskapet på redningsskøyten "Øivind Lorentzen" fikk jobben, og ble sendt av gårde fra Hjellestad. Redningsskøyten lå ved siden av "Opsanger" helt til skuten gikk ned. .
Den drøyt 41 meter lange havaristen ligger nå på rundt 130 meters dyp, om lag 400 meter utenfor Nordnespynten. .
Vrakgods spratt opp.
- Det er faktisk første gang jeg har sett en så stor båt gå ned, på så nært hold. Vrakgods, livbøyer og isopor spratt opp til overflaten like etter at den gikk ned, sier skipper Pål Bustgaard.
Frakteskuten "Opsanger", lastet med 455 tonn asfalt, sank utenfor Nordnespynten i Bergen klokken 07.09 torsdag morgen.
- Vi kom for nært Sotrabroen, og kjørte på Stonga lykt, sier eier og skipper Arthur Brun.
Grunnstøtingen fant sted allerede klokken 03.13, og skipperen prøvde fortvilet å få skipet til kai i Puddefjorden. Etter hvert ble det tydelig at skipet tok inn mye vann gjennom et stort hull i skroget, og at den kom til å synke.
Beordret vekk fra skipet.
Ved 04-tiden ble skipper Brun og den andre sjømannen som var om bord, beordret til å forlate skipet og gå om bord i politibåten "Kjølen".
- Det var bare å skreve over fra den ene båten til den andre, helt udramatisk. Mange verdisaker ble liggende igjen i skipet: alle sertifikatene mine, mobilen og en flunkende ny kikkert, blant annet, sier Arthur Brun.
Men verdien av disse gjenstandene utgjør bare en brøkdel av tapet for finnmarkingen, som eide det bergensregistrerte skipet gjennom rederiet Brunschan Sjøtransport AS.
Det for lengst nedbetalte skipet var ikke forsikret, opplyser Brun til bt.no.
Dyttet ut av Puddefjorden.
Havnevesenet ville unngå at "Opsanger" gikk ned i den grunne Puddefjorden, der den kunne ha skapt problemer for skipstrafikken. De ønsket at båten ble flyttet ut på dypere vann, opplyser operasjonsleder Sven Johannessen ved Hordaland politidistrikt til bt.no. .
Ettersom det var uforsvarlig å borde det synkende skipet, måtte det dyttes ut av Puddefjorden til dypere sjø. .
Mannskapet på redningsskøyten "Øivind Lorentzen" fikk jobben, og ble sendt av gårde fra Hjellestad. Redningsskøyten lå ved siden av "Opsanger" helt til skuten gikk ned. .
Den drøyt 41 meter lange havaristen ligger nå på rundt 130 meters dyp, om lag 400 meter utenfor Nordnespynten. .
Vrakgods spratt opp.
- Det er faktisk første gang jeg har sett en så stor båt gå ned, på så nært hold. Vrakgods, livbøyer og isopor spratt opp til overflaten like etter at den gikk ned, sier skipper Pål Bustgaard.
The stripykat nappy bag!
Ultra strong oil cloth with two external pockets and two internal pockets. Strong nylon strap and flap closure with two magnets.
Fully lined in waterproof lining with two internal pockets.
Ultra cool for the ultra cool mum and baby!
Frakteskuten "Opsanger", lastet med 455 tonn asfalt, sank utenfor Nordnespynten i Bergen klokken 07.09 torsdag morgen.
- Vi kom for nært Sotrabroen, og kjørte på Stonga lykt, sier eier og skipper Arthur Brun.
Grunnstøtingen fant sted allerede klokken 03.13, og skipperen prøvde fortvilet å få skipet til kai i Puddefjorden. Etter hvert ble det tydelig at skipet tok inn mye vann gjennom et stort hull i skroget, og at den kom til å synke.
Beordret vekk fra skipet.
Ved 04-tiden ble skipper Brun og den andre sjømannen som var om bord, beordret til å forlate skipet og gå om bord i politibåten "Kjølen".
- Det var bare å skreve over fra den ene båten til den andre, helt udramatisk. Mange verdisaker ble liggende igjen i skipet: alle sertifikatene mine, mobilen og en flunkende ny kikkert, blant annet, sier Arthur Brun.
Men verdien av disse gjenstandene utgjør bare en brøkdel av tapet for finnmarkingen, som eide det bergensregistrerte skipet gjennom rederiet Brunschan Sjøtransport AS.
Det for lengst nedbetalte skipet var ikke forsikret, opplyser Brun til bt.no.
Dyttet ut av Puddefjorden.
Havnevesenet ville unngå at "Opsanger" gikk ned i den grunne Puddefjorden, der den kunne ha skapt problemer for skipstrafikken. De ønsket at båten ble flyttet ut på dypere vann, opplyser operasjonsleder Sven Johannessen ved Hordaland politidistrikt til bt.no.
Ettersom det var uforsvarlig å borde det synkende skipet, måtte det dyttes ut av Puddefjorden til dypere sjø.
Mannskapet på redningsskøyten "Øivind Lorentzen" fikk jobben, og ble sendt av gårde fra Hjellestad. Redningsskøyten lå ved siden av "Opsanger" helt til skuten gikk ned.
Den drøyt 41 meter lange havaristen ligger nå på rundt 130 meters dyp, om lag 400 meter utenfor Nordnespynten.
Vrakgods spratt opp.
- Det er faktisk første gang jeg har sett en så stor båt gå ned, på så nært hold. Vrakgods, livbøyer og isopor spratt opp til overflaten like etter at den gikk ned, sier skipper Pål Bustgaard.
Frakteskuten "Opsanger", lastet med 455 tonn asfalt, sank utenfor Nordnespynten i Bergen klokken 07.09 torsdag morgen.
- Vi kom for nært Sotrabroen, og kjørte på Stonga lykt, sier eier og skipper Arthur Brun.
Grunnstøtingen fant sted allerede klokken 03.13, og skipperen prøvde fortvilet å få skipet til kai i Puddefjorden. Etter hvert ble det tydelig at skipet tok inn mye vann gjennom et stort hull i skroget, og at den kom til å synke.
Beordret vekk fra skipet.
Ved 04-tiden ble skipper Brun og den andre sjømannen som var om bord, beordret til å forlate skipet og gå om bord i politibåten "Kjølen".
- Det var bare å skreve over fra den ene båten til den andre, helt udramatisk. Mange verdisaker ble liggende igjen i skipet: alle sertifikatene mine, mobilen og en flunkende ny kikkert, blant annet, sier Arthur Brun.
Men verdien av disse gjenstandene utgjør bare en brøkdel av tapet for finnmarkingen, som eide det bergensregistrerte skipet gjennom rederiet Brunschan Sjøtransport AS.
Det for lengst nedbetalte skipet var ikke forsikret, opplyser Brun til bt.no.
Dyttet ut av Puddefjorden.
Havnevesenet ville unngå at "Opsanger" gikk ned i den grunne Puddefjorden, der den kunne ha skapt problemer for skipstrafikken. De ønsket at båten ble flyttet ut på dypere vann, opplyser operasjonsleder Sven Johannessen ved Hordaland politidistrikt til bt.no. .
Ettersom det var uforsvarlig å borde det synkende skipet, måtte det dyttes ut av Puddefjorden til dypere sjø. .
Mannskapet på redningsskøyten "Øivind Lorentzen" fikk jobben, og ble sendt av gårde fra Hjellestad. Redningsskøyten lå ved siden av "Opsanger" helt til skuten gikk ned. .
Den drøyt 41 meter lange havaristen ligger nå på rundt 130 meters dyp, om lag 400 meter utenfor Nordnespynten. .
Vrakgods spratt opp.
- Det er faktisk første gang jeg har sett en så stor båt gå ned, på så nært hold. Vrakgods, livbøyer og isopor spratt opp til overflaten like etter at den gikk ned, sier skipper Pål Bustgaard.
Frakteskuten "Opsanger", lastet med 455 tonn asfalt, sank utenfor Nordnespynten i Bergen klokken 07.09 torsdag morgen.
- Vi kom for nært Sotrabroen, og kjørte på Stonga lykt, sier eier og skipper Arthur Brun.
Grunnstøtingen fant sted allerede klokken 03.13, og skipperen prøvde fortvilet å få skipet til kai i Puddefjorden. Etter hvert ble det tydelig at skipet tok inn mye vann gjennom et stort hull i skroget, og at den kom til å synke.
Beordret vekk fra skipet.
Ved 04-tiden ble skipper Brun og den andre sjømannen som var om bord, beordret til å forlate skipet og gå om bord i politibåten "Kjølen".
- Det var bare å skreve over fra den ene båten til den andre, helt udramatisk. Mange verdisaker ble liggende igjen i skipet: alle sertifikatene mine, mobilen og en flunkende ny kikkert, blant annet, sier Arthur Brun.
Men verdien av disse gjenstandene utgjør bare en brøkdel av tapet for finnmarkingen, som eide det bergensregistrerte skipet gjennom rederiet Brunschan Sjøtransport AS.
Det for lengst nedbetalte skipet var ikke forsikret, opplyser Brun til bt.no.
Dyttet ut av Puddefjorden.
Havnevesenet ville unngå at "Opsanger" gikk ned i den grunne Puddefjorden, der den kunne ha skapt problemer for skipstrafikken. De ønsket at båten ble flyttet ut på dypere vann, opplyser operasjonsleder Sven Johannessen ved Hordaland politidistrikt til bt.no. .
Ettersom det var uforsvarlig å borde det synkende skipet, måtte det dyttes ut av Puddefjorden til dypere sjø. .
Mannskapet på redningsskøyten "Øivind Lorentzen" fikk jobben, og ble sendt av gårde fra Hjellestad. Redningsskøyten lå ved siden av "Opsanger" helt til skuten gikk ned. .
Den drøyt 41 meter lange havaristen ligger nå på rundt 130 meters dyp, om lag 400 meter utenfor Nordnespynten. .
Vrakgods spratt opp.
- Det er faktisk første gang jeg har sett en så stor båt gå ned, på så nært hold. Vrakgods, livbøyer og isopor spratt opp til overflaten like etter at den gikk ned, sier skipper Pål Bustgaard.
Our first shipment of diapers arrived. We decided to try Dyper, which is a subscription service that does bamboo diapers. Evan helped carry them upstairs and fill the diaper caddy.
Om morgenen onsdag 13. august 2008 ble redningsskøyta «Bergen Kreds» oppringt fra Kvitsøy VTS om at MS «Conberria» med deplasement 7500 tonn lå uten maskinkraft ute på Sletta like nord for Haugesund. Redningsskøyta la øyeblikkelig fra kai og satte kursen for havaristen.
Da redningsskøyta ble kontaktet første gang lå «Conberria» bare 2 kabler fra land! Da den kom fram til havaristen lå fartøyet helt oppe i fjæresteinene. Redningsskøyta fikk en sleper om bord til fartøyet i siste øyeblikk og fikk dradd det ut på dypere vann. Det ble besluttet av «Conberria» sin kaptein at skipet skulle slepes til Haugesund for å utbedre maskinskaden.
«Conberria» ble buksert til kai uten problem i samarbeid med Bukser og Bjergings BB «Connector». Atter en jobb vel utført av redningsskøyta.
Mannskap om bord under bergingen var skipsfører Torgeir Nilsen, styrmann Rune Pedersen, maskinist Arne Wallin og assistent Stein Roger Henriksen.
-Skipet var fullastet med sement, og var svært nær ved å gå på grunn, forteller skipsfører Nilsen. Han er svært fornøyd med oppdraget.
-Den første meldingen fra Kvitsøy var at «Conberria» hadde maskinproblem, men at de antakelig fikk løst problemet, men så gikk det to, tre minutter så fikk vi beskjed om å komme dem til unnsetning snarest mulig, forteller Torgeir Nilsen, som selv var kaptein på «Cemstar», også et skip fra Klaveness, da hun måtte dras av grunn av redningsskøyta «Emmy Dyvi» ved Kvamsøy 24. januar 2005.
-Vi var 30 meter i fra land da redningsskøyta kom. Heldigvis går de fort, redningsskøytene, og de gjør jobben profesjonelt, sier kapteinen på «Conberria». Han har fått hjelp av redningsskøyta tidligere også, da skipet fikk trossa i propellen under bunkring.
-De kom, dykket, skar løs og problemet var borte, forteller en fornøyd kaptein.
Tar med et bilde til fra søndagens lille vandring i grenda mi. Det er ikke fotografier som slår an på Instagram dette her, men tror ikke det behøver å være noe dårligere av den grunn. Selv har jeg intet ønske om å være hipp, kul og progressiv, heller ikke som fotograf. Når man i tillegg ikke er en middelklasse-intellektuell, som det forventes av en seriøs fotograf, blir man selvsagt marginalisert.
***
Steigan har en tankevekkende artikkel på trykk i dag:
- Trans-annonse for Sprite viser at det er en krig om barns hjerter, sinn og kropper på gang
Tidligere ble barn indoktrinert på søndagsskolen, av apostelen her i enga, samt hans disippel i naboenga, som var den første søndagsskolelærer på Bethel i Lensbygda. Dessverre kan jeg ikke ta med jentene dit lenger, da vi har blitt skammingene i engen, absolutt nederst på den sosiale rangstigen, både i slekta og her på Grythe-platået, i motsetning til jentenes tippoldefar, som var stolt husmannstroende og kulturbærer. Nå er alt dette stigmatisert og assosiert med stor skam, i skammens tidsalder, som overtok for syndens tidsalder. Men i det minste kunne man få tilgivelse for sine synder, og apostelen her i enga, han var raus med tilgivelsen, da nåden var stor. I skam-samfunnet finnes derimot ingen tilgivelse, fordi vårt samfunn har blitt nåde-løst.
Allikevel, fremdeles kan jeg ta med jentene på påskeleir på Livoll, samt at eldstejenta har lest barnebibelen tre ganger, så kanskje har de fått litt resistens mot den internasjonale finanskapitalens nådeløse hjernevask av unge sinn?
"Dermed kan det argumenteres for at den virkelige motivasjonen for selskaper som Coca-Cola og Gillette til å publisere slike annonser, som alltid er rettet mot ungdommen, å sette i gang en total og fullstendig endring av tankesettet til ungdommen. Disse selskapene er med andre ord medskyldige i ‘social engineering’, og kostnadene dette kan medføre for deres bunnlinje er uten betydning. Et mulig motiv er å skape et svakere, ‘mindre maskulint’ samfunn av stadig mer avhengige forbrukere. Eller er det på gang noe som stikker mye dypere? Personlig mistenker jeg at noe langt mer uhyggelig er styrende for beslutningsprosessene som gir grønt lys for slike prosjekter.
Det vi først ser i disse kontroversielle reklamefilmene er vanligvis et speil. En person som stirrer tilbake på speilbildet til noen de tror de kjenner, men med all sannsynlighet ikke. Den gamle oppfordringen ‘Kjenn deg selv’ ble antatt av de kloke grekerne å være så avgjørende for den fulle utviklingen av personen at mottoet ble gravert på det berømte Apollo-tempelet. Men store deler av det vestlige samfunnet, arvinger av de gresk-romerske politiske og kulturelle tradisjonene, har imidlertid forlatt dette gode rådet og blitt mer fremmedgjort fra sitt sanne jeg enn noen gang før.
Jeg mistenker at dette er akkurat hva globalistene vil ha: Regnbueflagget til en hyper-seksualisert kultur som fortrenger nasjonalflagget; den intenst individualistiske livsstilen som erstatter enhver tilknytning til kjernefamilie-tradisjonen, og det vestlige samfunnet blir til en boblende gryte av drømmer og et slikt mangfold av begjær at intet mindre enn en unntakstilstand vil være i stand til å kontrollere den." - Robert Bridge
Personlig har jeg mer sans for den formen for ‘social engineering’ som apostelen i himmelenga vår bedrev, enn den selskaper som Coca-Cola og Gillette bedriver. Men dette budskapet, det har de samme kreftene klart å skambelegge, slik at det ikke lenger finnes noen motkrefter.
Hva jeg også blir stadig mer klar over, er at jeg, som ekskludert middelaldrende kvit mann, er i sentrum av målskiva for disse korporasjonene og stats-kreftene, som hjernevasker våre barn og bryter ned samfunnet til stadig mindre fragmenter, hvor nå kjernefamilien og mannen er under fullt angrep!
"Dernest, agenda-annonsen inneholder ingen tilsynelatende tegn til fedre, vi får anta at de fortsatt prøver å flykte fra det marerittet av en nylig annonse for Gillette (1,5 millioner tommelen ned på YouTube og det kommer stadig fler) som belærte menn om deres såkalte ‘giftige maskulinitet.’ Morsomt hvordan et selskap rett og slett fordømmer menn – overveiende hvite menn, forresten, som skal ledes til å gjøre det rette av minoritetsbrødrene sine – mens denne siste reklamefilmen ikke klarer å få med én eneste farsfigur. Så vi kan se at angrepet mot hvite menn ikke bare skjer regelmessig på Netflix (se filmen ‘Bird Box’ hvis du trenger bevis), men dette forkrøplede budskapet går nå mainstream også i TV-reklamer." - Robert Bridge
Kvite, middelaldrende menn, de er livsfarlige, derfor MÅ de marginaliseres og ekskluderes, dette vet de progressive, liberale tyrannene. Bare se til James Kalb!
Dykkerøvelse sammen med skroginnspeksjon og andre øvelser fra "Peter Henry von Koss". Kjell Nodeland dykket med overflateforsynt luft og kommunikasjon, mens line og 2x6,7 liters komposittflasker ble også prøvd ut av de andre dykkerne. Greit å få prøvd forskjellig utstyr. Dykkeøvelsene ble en del dypere enn vanlig det vanlige 2-3 meter, nede på 18 meters dyp var dykkerne i nærheten av Redningsselskapets maks-dybde.
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
We got a subscription to Dyper for bamboo diapers, but even their newborn size looked enormous to me in the beginning. We ended up supplementing with a package or two of newborn diapers from Seventh Generation. Ultimately, I prefer the plain white bamboo ones, the backs of these were kind of cute.
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
Le Sognefjord (Sognefjorden en norvégien) est un fjord situé au nord de Bergen, en Norvège.
Le Sognefjord est le fjord le plus long d'Europe et le deuxième plus long du monde après le Scoresby Sund au Groenland ; il s'agit également du fjord le plus large de Norvège. Situé dans le comté de Sogn og Fjordane dans l'ouest de la Norvège, il s'enfonce dans les terres sur 204 kilomètres, jusqu'à la ville de Skjolden.
Sa profondeur atteint 1 308 mètres en dessous du niveau de la mer. Les profondeurs maximales sont atteintes un peu à l'intérieur des terres : près de son embouchure, le fond du fjord monte de façon abrupte jusqu'à un plateau situé à 100 m en dessous du niveau de la mer. La largeur moyenne du Sognefjord est d'environ 4,5 km. Des falaises le surplombent jusqu'à des hauteurs supérieures à 1 000 m.
Parmi les villes situées sur le fjord et ses bras, on peut citer Balestrand, Gudvangen et Flåm. La beauté du fjord en fait une destination touristique très prisée. De nombreuses croisières sont possibles sur le Sognefjord, été comme hiver. Une ligne touristique de chemin de fer, la ligne de Flåm, longe le Sognefjord.
Un pont d'Archimède est en projet afin de faciliter le franchissement du fjord.
Le Sognefjord est le fjord le plus long au monde, coupant la Norvège d’ouest en est sur plus de 200 kilomètres. C’est aussi l’un des plus profonds de notre planète (1300 mètres à l’endroit le plus profond) et l’un des plus variés avec ses petits villages suspendus à flanc de montagne, ses cascades vrombissantes et ses rives parfaitement découpées.
Les sites incontournables de Sognefjord
Le Sognefjord est une véritable merveille naturelle. Situé au nord de Bergen, il relie la côte aux montagnes du Parc de Jotunheimen en dévoilant des montagnes perchées à 1700 mètres d’altitude et un fjord de 1300 mètres de profondeur. C’est ici que se trouve le Naerøfjord, le bras le plus étroit du fjord, classé au patrimoine mondial de l’Unesco. Mais ce n’est pas le seul bras intéressant du fjord, puisque le Sognefjord abrite aussi le Lusterfjord, le Finnafjord et le Fjærlandsfjord, tous trois dévoilant une eau couleur émeraude en provenance directe des glaciers alentours. Pour une visite authentique du Sognefjord, il ne faut pas manquer de faire le tour de ses petits villages. Au total, ce sont près de 30 000 personnes qui habitent ici, au cœur des vallées ou le long des fjords. Le village de Skjolden, notamment, mérite le détour pour son isolement et pour son atmosphère typique. Quant au village de Laerdal, il est intéressant d’un point de vue architectural avec ses maisons en bois parfaitement préservées, datant pourtant du XVIIIe et du XIXe siècle.
Le Sognefjord se visite aussi bien en été qu’en hiver. Chacune de ces deux saisons permet de partir randonner – en raquettes ou à pied – des heures durant sur des chemins perdus en pleine nature, entre mer et montagnes. Le ski et l’alpinisme, notamment sur le glacier de Jostedalsbreen, se pratiquent aussi énormément dans la région, principalement en hiver, mais aussi à la mi-saison. Même chose pour la motoneige, qui est ici considérée comme un moyen de transport à part entière avec tout un réseau de routes dédiées. Et puis, en plein été, les amateurs de sensations fortes pourront se régaler de descentes en rafting au cœur de rapides sauvages. Sur la côte, il est aussi possible de partir en excursion plongée sous-marine pour aller à la rencontre des limaces de mer, des bancs de harengs et parfois même d’orques.
Le meilleur moment pour visiter le Sognefjord se situe entre le mois de mai et le mois de septembre, surtout pour les randonneurs. Il fait alors assez bon et plutôt ensoleillé dans la région. Mais attention, la région étant encore isolée, les offres d’hébergement sont limitées et il est conseillé de réserver bien à l’avance.
Sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i Noreg, og etter grønlandske Scoresbysund den nest lengste fjorden i verda.
Fjorden ligg i Vestland fylke og strekkjer seg frå foten av Jotunheimen i aust og mot kysten av Vestlandet. Han er 205 km lang frå Skjolden inst i Lustrafjorden til Solund, og 1308 m på det djupaste. Dei største djupnene ligg innover i fjorden; ved munningen er botnen berre 100 meter under havoverflata.
Over fjorden går ei kraftline med eit spenn på 4597 meter. Dette er den nest lengste kraftlina i verda.
Sognefjorden har vore ei viktig samferdsleåre frå gamalt av. Han har gjort det mogleg å frakta landbruksprodukt, frukt, bær og fisk mellom bygdene i Sogn og Bergen.
Det er i dag fem ferjesamband som kryssar fjorden:
• Ornes-Solvorn
• Fodnes-Mannheller
• Hella-Vangsnes-Dragsvik
• Lavik-Oppedal
• Ryskjedalsvika-Rutledal-Krakhella
I tillegg går det ferje Gudvangen-Styvi-Dyrdal-Kaupanger-Frønningen-Lærdalsøyri i turistsesongen (mai-september).
Det er daglege snøggbåtruter frå Sogndalsfjøra til Bergen og Selje i Nordfjord.
I motsetnad til Hardangerfjorden har ikkje kvar enkelt del av Sognefjorden eit eige namn. Berre Sognesjøen ytst i fjorden og Årdalsfjorden eller Lustrafjorden vert nytta som andre namn på Sognefjorden. Sognefjorden har derimot mange fjordarmar. Frå innløpet i vest og austover er desse (lengder i parentes):
Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste (SNL oppgir 1308), inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km. Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.
Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 km. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.[11] De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014). Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn. Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.
Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.
Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.
Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er omlag 1600 m, men løsmasser med 200-400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann
"Flåvær", en 50 fots fiskeskøyte, fikk assistanse av "Nils C.P. Aure" etter grunnstøt. Det blåste sterk kuling til liten storm og snødde. Etter å ha skutt over sleper, dro redningsskøyta havaristen av skjæret. På grunn av stor lekkasje på havaristen fikk redningsmannskapet også hjelp av ”Bjørnholm Senior”, en annen fiskebåt, til å slepe mens vi lå langs siden og pumpet. Lekkasjen var så stor at det steg selv om mannskapet pumpet det de kunne. Tilslutt måtte de gi opp og evakuere fra stedet.
”Bjørnholm Senior” slepte havaristen til havna mens fartøyet sank dypere for hvert minutt som gikk. Ved innseilinga til havnen på Røst fikk redningsskøyta satt ”Flåvær” på grunn hvor den sank helt.
there are two internal pockets. Lining is waterproof and the outside of the bag is in oil cloth so no problem carrying all things baby
Buy Lequeen Diaper Bags online at Fullbazar.com in UAE
To order whatsapp ☎️0553394499 , 🚚Delivery all over UAE,
Cash on delivery option is available 💰.
Delivery within 3 Business Days
www.fullbazar.com/product/lequeen-baby-diaper-bags/
#fullbazar #diaperbags #diaperbag #lequeenbag #lequeen #lequeendiaperbag #babydiaperbag #momstylelife #mommylifestyle #momlife #momlifebelike #diaperbagbackpack #dyper #backpack #motherhoodrising #motherhoodinspired #mommyblogger #travellingmom #fashion #bags #style #nappybags #travelinstyle #instamom #motherbags #onlineshopping #dubai #uae
Simone Jensen redaktør i det nye magasinet Streetstyle.
Foto: Ane Charlotte Spilde
www.aktivioslo.no/artikkel/streetstyle-bloggmagasinet-som...
"Flåvær", en 50 fots fiskeskøyte, fikk assistanse av "Nils C.P. Aure" etter grunnstøt. Det blåste sterk kuling til liten storm og snødde. Etter å ha skutt over sleper, dro redningsskøyta havaristen av skjæret. På grunn av stor lekkasje på havaristen fikk redningsmannskapet også hjelp av ”Bjørnholm Senior”, en annen fiskebåt, til å slepe mens vi lå langs siden og pumpet. Lekkasjen var så stor at det steg selv om mannskapet pumpet det de kunne. Tilslutt måtte de gi opp og evakuere fra stedet.
”Bjørnholm Senior” slepte havaristen til havna mens fartøyet sank dypere for hvert minutt som gikk. Ved innseilinga til havnen på Røst fikk redningsskøyta satt ”Flåvær” på grunn hvor den sank helt.
28. juli 2007
Melding fra havarist kl. 22.40 om grunnstøting med 41 fots motorseiler i Sonskilen med 3 personer om bord.
"Sundt" ankom havarist kl. 23.00. Båten hadde kjørt seg inn i gjørme og sto bom fast med kun 1 meter vann under vannlinjen. Bunnområdet rundt ble undersøkt grundig for å foreta et forsvarlig avtrekk av havaristen.
Etter ca 30 minutter med forsiktig rykk og napp, fikk vi havaristen av grunn og ut på dypere vann, der han ankret opp for natten.
Om bord: Båtfører Ole Andreas Thrana, Bestmann Richard Andersen, Matros Knut Bunes