View allAll Photos Tagged UKEnt
Format: Fotopositiv
Dato / Date: Ukjent (før 1920)
Fotograf / Photographer: Erik Olsen (1835 - 1920)
Sted / Place: Trondheim
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H41.B45.F3295
Anders Christenssøn Arrebo, født 1587, død 1637, dansk dikter. Ble 31 år gammel biskop i Trondheim, hvor han ved sin utfordrende atferd skaffet seg mange uvenner, og 1622 ble han dømt fra embetet. Fra 1626 sogneprest i Vordingborg.
Hans hovedverk er diktet Hexaëmeron, en fri bearbeidelse av franskmannen du Bartas' dikt om skapelsesuken, La semaine. Hele det lærde mytologiske apparat er her tatt med. I første dag bruker Arrebo dobbeltrimede heksametre, de andre dagene er skildret i aleksandrinere, som Arrebo innfører i dansk litteratur. Hvor han står på egne ben (som i skildringene fra Norge), når han ofte virkelig poetisk flukt, mens han ellers er aldeles avhengig av sitt forbilde. Verket, som i sitt stilpreg er karakteristisk for barokk-tiden, utkom først 1661. Et særlig metrisk betydelig arbeid er også hans oversettelse av Salmenes bok: K(ong) Davids psalter sangvis udsat (1623), som især ble godt likt i Norge. Samlede Værker i 5 bd. 1966–84.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Mogens Brøndsted.
Erik Pontoppidan – biskop, født 1616, død 1678, den eldre, dansk-norsk geistlig, født i Broby på Fyn (stedsnavnet ble latinisert til Pontoppidan), Cand.theol. 1638, magistergraden i København 1643, var fra 1649 prest på Sjælland inntil han 1673 ble biskop i Trondheim. Pontoppidan var en dyktig og avholdt visitator i sitt stift, tok seg av skolevesenet og interesserte seg for samene; han lot Luthers katekisme oversette til samisk. Blant hans mange skrifter har særlig Grammatica danica (1668) bevart hans navn.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Peder Krog, født 1654, død 1731, født i Århus, dansk-norsk biskop. Studier først i København fra 1670, og 1671–78 ved ulike europeiske universiteter. Magister fra universitetet i Wittenberg 1675. Etter sju år som prost på Samsø i Danmark, ble han i 1688 kalt til biskop i Trondheim. Dette embetet tiltrådte han året etter, og satt i det i 42 år. Som biskop la han stor vekt på en omfattende og grundig visitasvirksomhet. Bispedømmet omfattet på denne tiden fortsatt også Nord-Norge, og ti ganger var Krog helt opp til Nordkapp på sine visitasreiser. En stor del av hans bispetid var preget av strid. Krog var involvert i minst 17 rettssaker, og seks av dem gikk helt til Høyesterett. Ett sentralt stridstema var ansvaret for vedlikehold av kirker, der Krog ville avskaffe gamle privilegier og bruke mest mulig av kirkeinntektene til vedlikehold og reparasjoner. Et annet stridstema var samemisjonen, der Krog kom på kant med den pietistiske offensiven for misjon i nord under ledelse av Thomas von Westen og det såkalte misjonskollegiet i København.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Eiler Hagerup, født 1685, død 1743, født i Averøy, norsk teolog. Cand.theol. 1704. Kapellan i Kvernes 1709, sluttet seg der til den pietistiske vekkelse og ble med i Syvstjernen, en vennekrets av prester i Romsdal. I 1714 overrakte han til kongen i København Syvstjernens bønnskrift om forslag til en rekke kirkelige reformer. Han vant kongens gunst og fikk sognekall i Danmark 1715. Lektor i teologi i Trondheim og leder av misjonen blant samene 1727, biskop i Trondhjems stift fra 1731. Ble etter hvert ortodoks statskirkemann.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Ludvig Harboe, født 1709, død 1783, dansk-norsk teolog. Kirkevisitator på Island 1741–45, hvor han reorganiserte kirke- og skolevesenet. Utnevnt til biskop i Trondheim 1743, fungerte fra 1746 til 1748, da han ble biskop Herslebs medhjelper, og 1757 hans etterfølger som Sjællands biskop.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Frederik Nannestad, født 1693, død 1774, født i Eidsberg, norsk geistlig. Stiftsprost i Århus 1732, dr.theol. 1742, 1748 biskop i Trondheim, 1758 biskop i Oslo. I begge sine bispeembeter var han stadig på visitasreiser og besøkte bl.a. Øst-Finnmark tre ganger. Han viste også stor interesse for Seminarium Lapponicum og utgav 1760–61 et av de første tidsskrifter i landet, Ugentlige Afhandlinger. De tretten første numrene er en eneste stor artikkel, «Om den Ærbødighed, som et Menneske er det andet skyldigt», preget av lærdom og luthersk ortodoksi i tidens noe svulstige stil.
Kilde: www.snl.no/Frederik_Nannestad, artikkelforfatter redaksjonen.
Marcus Frederik Bang, født 1711, død 1789, dansk geistlig. Kom til Norge 1739 som hospitalsprest i Trondheim, biskop over Trondheim stift 1773–87. Ble et forbilde for J. N. Brun som predikant. Utgav Offentlige Taler over Aftensangteksterne (1767).
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Johan Christian Schønheyder – biskop, født 1742, død 1803, født i København, dansk-norsk geistlig; tipptippoldefar til Johan Christian Schønheyder. Cand.theol. ved universitetet i København 1760, bare 17 år gammel; etter studier i Tyskland 1765–68 fulgte han samme år Christian 7 som tysk reiseprest på kongens store reise til Tyskland, Nederlandene, Storbritannia og Frankrike. Schønheyder var slottsprest på Christiansborg 1769, sogneprest i Trinitatis kirke i København 1771–82, i Vor Frue kirke samme sted og stiftsprost over Sjælland 1782–88, deretter biskop i Trondhjems stift til sin død. Han var den siste biskop i det store stiftet (som omfattet hele Norge nord for Dovre) før det ble delt etter hans død.
Schønheyder var pedagogisk interessert og arbeidet lenge for å få etablert et lærerseminarium i Trondheim; det kom i drift året før han døde, men ble nedlagt to år senere. Biskopen ivret også for bygging av faste skoler i de samiske distriktene på bekostning av Misjonskollegiets arbeid, som ble nedlagt i stiftet 1802. Han advarte mot Hans Nielsen Hauges virksomhet og fikk ham arrestert og dømt til tukthusstraff 1799. Schønheyder var visepreses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1791 til sin død.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Jon Gunnar Arntzen.
Peter Olivarius Bugge, født 1764, død 1849, født i Holt, norsk biskop og stortingsmann, cand.theol. 1786, dr.theol. 1796. Han var sogneprest i Skullelev på Sjælland 1787, i Vanse på Lista 1791 og i Fredericia 1799; biskop i Nidaros 1804–42. Bugge var en venn av Christian Frederik, og var hans rådgiver på Eidsvoll 1814. Han var odelstingspresident på Stortinget 1815–16 og vakte oppsikt ved sin veltalenhet, men trakk seg tilbake fra politikken i 1818.
Som teolog, prest og biskop er han en av de mest interessante i Norge etter reformasjonen. Han kom fra et herrnhutisk hjem (se Brødremenigheten), men ble påvirket av rasjonalistiske professorer i studietiden i København. Hans første prestetid var likevel preget av arven fra hjemmet, noe som er beskrevet i Betragtninger over de aarlige søn- og helligdags evangelier (utkom anonymt i København 1791, senere i Bugges navn). Doktoravhandlingen De perversitate humana morali og verker fra Fredericia-tiden er derimot preget av opplysningsteologien. Disse arbeidene er preget av det historisk-psykologiske syn på Det nye testamente. Senere forsøkte han å brenne disse skriftene. Etter 1818 gikk han nemlig tilbake til den inderlige kristendomsform fra hjemmet og fra hans første prestetid.
Bugge var den første som utgav et misjonsblad i Norge, Efterretninger om Evangelii Fremgang i alle Verdens-Dele (årg. 1–2, 1821–22). Han startet også opp med ukentlige bibellesninger fra 1822, noe som var nytt for hans samtidige. Han viste sympati for lekmannsbevegelsen og forsvarte de haugianske lekpredikanter. Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, var han den eneste av rikets bisper som tilrådet opphevelsen.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Hans Riddervold, født 1795, død 1876, født i Borre, norsk geistlig og politiker. Sogneprest i Halden og Østre Toten, 1843 biskop i Trondheim. Stortingsrepresentant fra 1827, stortingspresident 1830–42 og 1848, kirke- og undervisningsminister 1848–49, 1850–54 og 1855–72. Hans politiske og geistlige virksomhet var preget av hans konservative livssyn, men han var ingen motstander av forsiktige reformer.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Magnus A. Mardal.
Hans Jørgen Darre, født 1803, død 1874, født i Klæbu, norsk geistlig og skolemann. Leder av lærerseminaret i Klæbu 1839–49, der han utdannet lærere i grundtvigiansk ånd. Utnevnt til biskop i Trondheim 1849. Som biskop utøvde han en omfattende visitasvirksomhet, og var under sine visitasreiser særlig opptatt av å føre tilsyn med skolevesenet.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Andreas Grimelund, født 1812, død 1896, norsk teolog, cand.theol. 1835. Hovedlærer ved det praktisk-teologiske seminar 1852–61. Biskop i Trondheim 1861–83. Var med i to salmebokkommisjoner. Utgav bl.a. Forelæsninger over practisk Theologie (1856).
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Niels Jacob Jensen Laache, født 1831, død 1892, født i Ullensaker, norsk prest og biskop. Studier i Christiania under påvirkning av Gisle Johnson; teologisk embetseksamen 1858. Etter noen års arbeid som indremisjonær for Christiania Indremissionsforening, avla Laache praktisk-teologisk eksamen i 1863 og ble prest. Nesten 20 år virket han som prest, vekkelsesforkynner og lokalpolitiker i ulike deler av landet. De siste ni årene av sitt liv var han biskop i Trondheim. Laache var aktiv som oppbyggelig forfatter. Hans mest kjente verk, Husandagts-Bog(1883), kom i en rekke opplag.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Johannes Nilsson Skaar, født 1828, død 1904, født i Kvam, norsk geistlig. Lærerskoleeksamen 1848, cand.theol. 1857, 1862 res.kap. i Skien, 1872 sogneprest i Gjerpen, 1885 biskop i Tromsø og 1892–1904 i Trondheim. 1865 medlem av den kongelige kommisjon til bedømmelse av Landstads utkast til kirkesalmebok. Selv utgav han flere salmesamlinger, bl.a. Lovsange og aandelige viser (3. utg. 1881), og prekensamlinger. Hovedverk: Norsk salmehistorie (2 bd., 1879–80). Dessuten arbeider om den evangelisk-kristelige salmeboks historie i Norge (1891–1903). Skaar arbeidet også for samemisjonen.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.
Vilhelm Andreas Wexelsen, født 1849, død 1909, født i Klæbu, norsk geistlig og politiker. Cand.theol. 1872, sogneprest i Kolvereid 1877, i Overhalla 1884. Stortingsrepresentant (V) for Nordre Trondhjems amt 1882–91 og 1895–97, for Trondheim og Levanger 1897–1900. Kirkeminister 1891–93 og 1898–1903, skoledirektør i Trondhjems stift 1896–98. 1905 utnevnt til biskop i Trondheim, og foretok i den egenskap 1906 kroningen av kong Haakon og dronning Maud. En bautastein med byste av Wexelsen, utført av Wilhelm Rasmussen, ble avduket 1914 på Domkirkegården i Trondheim.
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter redaksjonen.