Mox-Næss Bokhandel / Olav Tryggvasons gate 14
Format: Lysbilde i farge, positiv
Dato / Date: Ukjent
Fotograf / Photographer: Trondheim kommune, fra Tekniske etaters samling / Byarkivet
Sted / Place: Olav Tryggvasons gate 14, Trondheim
Oppdatert / Update: 05.04.2017 [Fotograf], 08.08.2018 [informasjon om Mox-Næss Bokhandel og manufakturfirma Jacob Matheson]
Google Street View: goo.gl/maps/xEd3yYkJxML2
Wikipedia: Olav Tryggvasons gate (Trondheim)
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H47.B57.F27082
Mathesongården i Olav Tryggvasons gate 14, arkitekt Karl Norum (1852-1911), bygget påbegynt 1896 og ferdigstil 1898. Byggherre var kjøpmann Jacob Matheson og firmaet Jacob Matheson drev manufakturhandel her inntil firmaet opphørte i 1947. Mathesongården ble kåret til Trondheims vakreste hus i 1997. Thor Moxnes, kjent fotballspiller fra Freidig og landslaget, etablerte bokhandel i gården i 1953 sammen med Lars Næss, og firmanavnet ble Mox-Næss Bokhandel. Thor Moxnes og Lars Næss kjøpte gården i 1964. Eiendomsinvestor Ivar Koteng og Reitan Invest kjøpte gården for 26 millioner kroner i juni 2000, og samtidig ble bokhandeldriften overdratt til Olaf Norlis bokhandel i Oslo og Lauritzen bokhandel i Drammen; senere kjent som Norli Libris-konsernet. De nye eierne av bohandelen fikk sikret seg 10 års leierett i lokalene, men i dag (2018) drives det ikke lenger bokhandelvirksomhet i gården.
[Adresseavisen 2000]
Om firmaet Jacob Matheson:
Firmaet grundlagdes den 19de Oktober 1852 af Brødrene Jacob og Christian Matheson. Den 1ste Februar 1896 traadte Jacob Matheson, og den 1ste Maj samme Aar Christian Matheson ud af Forretningen, som overtoges af Broderen Valdemar og Sønnerne Christian junior og Birger Matheson. Jacob Matheson afgik ved Døden den 10de Marts 1897, og Christian Matheson sen. den 25de April 1902.
Forretningen, beliggende i Olaf Trygvesons Gade No. 14, omfatter alle Slags Manufakturvarer en detail, og de store rummelige Lokaler i den monumentale Bygning er inddelt i 6 Afdelinger med hver sin Afdelings-chef, nemlig: I 1ste Etage for Kjoletøier, Modeartikler og Herreartikler, 2den Et. Overtøi, Møbelstoffe, og i Kjælderetagen Linoleum og Gulvtæppetøier.
I Konfektionsfabriken for Kjoler og Kaaber, med Bestyrerinde for hver Afdeling, arbeider op til 30 Syersker. I Salgslokalerne sysselsettes 10 Damer og 12 Herrer foruden Cheferne, og desuden er der ansat Maskinist for det elektriske Lysanlæg og Centralopvarmingen, Dreng og 2 Bud.
Brødrene Matheson, Sønner af Kjøbmand Ove Christian Matheson død 1857, startede den første Specialforretning i Manufakturvarer i Trondhjem, hvilket dengang var noget nyt, da alle andre Manufakturforretninger i Byen var kombineret med Kolonial. Fra Begyndelsen af var der kun 1 Betjent. Firmaet er vel kjendt over hele det nordenfjeldske Norge, hvor det nyder stor Anseelse og har oparbeidet sig en større Kundekreds.
Udlandet besøges aarlig regelmæssig Vaar og Høst for at kunne følge med alle Fremskridt og nyt inden Branchen.
Slegten Matheson skriver sig fra Skotland, og man følger den tilbage til Clan Mathgamna, hvilket Navn gjennom Tiderne har undergaaet Forandringer til Mathewson og Matheson. Clanen kan paavises at stamme fra Olaf den Hellige. Under 30-Aars Krigen finder vi Oberst George Matheson, som i Spidsen for en skotsk Brigade kjæmpede paa Gustaf Adolf's Side. En Slægtning af ham, som medfulgte, blev tilbage i tysk Krigstjeneste og af hans Efterkommere kom en over Danmark til Norge.
Slægtens norske Stamfader var Jacob Matheson, som døde i 1725 som Kommandant paa Kongsvinger Fæstning. En Efterkommer af samme Navn deltog i Overrumplingen af Svenskerne på Norderhov.
Det beror paa en Feiltagelse, naar det antages at Familien Matheson kom til Norge med Sinclairtoget.
Lige indtil Midten af forrige Aarhundrede tilhørte de fleste af Familien Matheson den militære Stand, og flere naaede op til de høieste Stillinger.
[Richter 1906]
Kilder:
J. Richter: Det gamle og det nye Trondhjem (Kristiania 1906) s. 33-35 (195-197) - urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040105114
Adresseavisen (30.06.2000) s. 18: 'Trondheims vakreste bygg solgt for 26 mill.'
Mox-Næss Bokhandel / Olav Tryggvasons gate 14
Format: Lysbilde i farge, positiv
Dato / Date: Ukjent
Fotograf / Photographer: Trondheim kommune, fra Tekniske etaters samling / Byarkivet
Sted / Place: Olav Tryggvasons gate 14, Trondheim
Oppdatert / Update: 05.04.2017 [Fotograf], 08.08.2018 [informasjon om Mox-Næss Bokhandel og manufakturfirma Jacob Matheson]
Google Street View: goo.gl/maps/xEd3yYkJxML2
Wikipedia: Olav Tryggvasons gate (Trondheim)
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H47.B57.F27082
Mathesongården i Olav Tryggvasons gate 14, arkitekt Karl Norum (1852-1911), bygget påbegynt 1896 og ferdigstil 1898. Byggherre var kjøpmann Jacob Matheson og firmaet Jacob Matheson drev manufakturhandel her inntil firmaet opphørte i 1947. Mathesongården ble kåret til Trondheims vakreste hus i 1997. Thor Moxnes, kjent fotballspiller fra Freidig og landslaget, etablerte bokhandel i gården i 1953 sammen med Lars Næss, og firmanavnet ble Mox-Næss Bokhandel. Thor Moxnes og Lars Næss kjøpte gården i 1964. Eiendomsinvestor Ivar Koteng og Reitan Invest kjøpte gården for 26 millioner kroner i juni 2000, og samtidig ble bokhandeldriften overdratt til Olaf Norlis bokhandel i Oslo og Lauritzen bokhandel i Drammen; senere kjent som Norli Libris-konsernet. De nye eierne av bohandelen fikk sikret seg 10 års leierett i lokalene, men i dag (2018) drives det ikke lenger bokhandelvirksomhet i gården.
[Adresseavisen 2000]
Om firmaet Jacob Matheson:
Firmaet grundlagdes den 19de Oktober 1852 af Brødrene Jacob og Christian Matheson. Den 1ste Februar 1896 traadte Jacob Matheson, og den 1ste Maj samme Aar Christian Matheson ud af Forretningen, som overtoges af Broderen Valdemar og Sønnerne Christian junior og Birger Matheson. Jacob Matheson afgik ved Døden den 10de Marts 1897, og Christian Matheson sen. den 25de April 1902.
Forretningen, beliggende i Olaf Trygvesons Gade No. 14, omfatter alle Slags Manufakturvarer en detail, og de store rummelige Lokaler i den monumentale Bygning er inddelt i 6 Afdelinger med hver sin Afdelings-chef, nemlig: I 1ste Etage for Kjoletøier, Modeartikler og Herreartikler, 2den Et. Overtøi, Møbelstoffe, og i Kjælderetagen Linoleum og Gulvtæppetøier.
I Konfektionsfabriken for Kjoler og Kaaber, med Bestyrerinde for hver Afdeling, arbeider op til 30 Syersker. I Salgslokalerne sysselsettes 10 Damer og 12 Herrer foruden Cheferne, og desuden er der ansat Maskinist for det elektriske Lysanlæg og Centralopvarmingen, Dreng og 2 Bud.
Brødrene Matheson, Sønner af Kjøbmand Ove Christian Matheson død 1857, startede den første Specialforretning i Manufakturvarer i Trondhjem, hvilket dengang var noget nyt, da alle andre Manufakturforretninger i Byen var kombineret med Kolonial. Fra Begyndelsen af var der kun 1 Betjent. Firmaet er vel kjendt over hele det nordenfjeldske Norge, hvor det nyder stor Anseelse og har oparbeidet sig en større Kundekreds.
Udlandet besøges aarlig regelmæssig Vaar og Høst for at kunne følge med alle Fremskridt og nyt inden Branchen.
Slegten Matheson skriver sig fra Skotland, og man følger den tilbage til Clan Mathgamna, hvilket Navn gjennom Tiderne har undergaaet Forandringer til Mathewson og Matheson. Clanen kan paavises at stamme fra Olaf den Hellige. Under 30-Aars Krigen finder vi Oberst George Matheson, som i Spidsen for en skotsk Brigade kjæmpede paa Gustaf Adolf's Side. En Slægtning af ham, som medfulgte, blev tilbage i tysk Krigstjeneste og af hans Efterkommere kom en over Danmark til Norge.
Slægtens norske Stamfader var Jacob Matheson, som døde i 1725 som Kommandant paa Kongsvinger Fæstning. En Efterkommer af samme Navn deltog i Overrumplingen af Svenskerne på Norderhov.
Det beror paa en Feiltagelse, naar det antages at Familien Matheson kom til Norge med Sinclairtoget.
Lige indtil Midten af forrige Aarhundrede tilhørte de fleste af Familien Matheson den militære Stand, og flere naaede op til de høieste Stillinger.
[Richter 1906]
Kilder:
J. Richter: Det gamle og det nye Trondhjem (Kristiania 1906) s. 33-35 (195-197) - urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040105114
Adresseavisen (30.06.2000) s. 18: 'Trondheims vakreste bygg solgt for 26 mill.'