Photographer

I stabburstrappa.

 

Et eksempel på en avdanka og kunnskapsløs hvit eldre mann utafor byene, som preges av «mangel på utdanning og respekt for de utdannede».

 

"Denne elitens samstemte forakt omtaler sine populistiske motstandere med det Streeck kaller en kognitivt mangel, altså at disse fæle populistene har «problemer med å ta inn og bearbeide informasjon om omverdenen» for å bruke Helsedirektoratets definisjon på kognitive problemer. Denne diagnostiseringa har sin parallell til den politiske diagnoseanklagen «islamofobi» som den samme eliten elsker å ruse seg med. Populismens tilhengere «skal være mennesker som krever «enkle løsninger», og det utvikler seg en økende motstand blant disse påståtte avdanka og kunnskapsløse ofte hvite eldre menn utafor byene som preges av «mangel på utdanning og respekt for de utdannede». — Ja, heldigvis!" - Ove Bengt Berg

 

"Streeck mener at denne striden er den mest intense siden slutten av den kalde krigen: De resulterende tros-krigene kan når som helst gå over i moralske destruksjons-kampanjer som berører dyptliggende sjikt av sosial og individuell identitet. Slike prosesser vil være bestemmende for aktelse og foraktelse, inkludering og ekskludering, anerkjennelse og ekskommunikasjon." - Ove Bengt Berg

 

- De utstøtte gjør motstand: Populisme mot den globalistiske venstresida

 

Selv har jeg de siste tre årene opplevd at min bedrift ble plastifisert, hvoretter jeg ble kastet ut av denne på mest ydmykende vis, for deretter at hele slekta kastet seg over meg i en voldsom skamkampanje.

 

- Synd, skam og tankepolitiet

 

De som fortrengte meg fra min bedrift var 100% hipstere med en dyp forakt for arbeiderklassen og country-musikk, som er meg i et nøtteskall.

 

- De folkene som tapte valget for Labour hater arbeiderklassen

 

Så hva jeg har gjennomgått er en troskrig og en destruksjonskampanje, samt at hele mitt landskap og min kultur har gått tapt. Selv mener jeg at Totenåsen var Norges svar på Appalachene, og at den kulturen som utviklet seg rundt Totenåsen, med de mange musikklagene, var så nært man kan komme countrymusikkens vugge her til lands. Og jeg mener at husmannstroen, kulturelva mi og himmelengene er en hellig treenighet, som ikke kan skilles ad. Videre at min jobb som kulturbærer og historiemaler i himmelenga mi, er av langt større betydning for verden enn min onkels toppjobb i kommunen. Men nå er alt ødelagt, og hva har man da å slå tilbake med?

 

Nå sitter jeg her da, i trappa til husmannstroens katedral, alene under 100-års jubileet til stabburet etter min oldefar. Husmannstroens barn, med et lite unntak av en onkel, har meldt overgang til hovdetroen, hvor de ser fram til Anti-Krists komme til tempelhøyden for vår nye verdensreligion, Hovdetoppen, og vår vidunderlige nye verdens fullbyrdelse.

 

Her lever jeg, som Berg sammenfatter det, som foraktet, ekskludert og ekskommunisert.

 

"Populismens tilhengere «skal være mennesker som krever «enkle løsninger», og det utvikler seg en økende motstand blant disse påståtte avdanka og kunnskapsløse ofte hvite eldre menn utafor byene som preges av «mangel på utdanning og respekt for de utdannede».

 

Ja, jeg krever enkle løsninger, eller rettere sagt lommedemokratiet, slik at mennesker som meg kan få tilbake våre verdighetsklær, disse vi fikk av Totenåsens apostel. Og jeg er preget av mangel på utdanning og har overhodet ingen som helst respekt tilbake for de utdannede. Derfor ser de oss som avdanka og kunnskapsløse. Men hvor mange av dem leser James Kalb? Og snart skal jeg ta fatt på boka hans om inkluderingens forbannelse, slik at jeg kan forstå hvorfor jeg endte opp som ekskludert i verdens mest inkluderende land.

Done