Dahls-land__DSC9268_04-01-20
"Life depends on loyalty. To live as a human being is to accept and follow tradition. Without participation in the traditions that constitute our social world of shared habits, attitudes, beliefs and so on we would be like children fostered by wolves - dumb animals with no conception of who we are, and no goals other than immediate gratification of crude instinct. It is only because we take part in that world that we know who we are and what we want. To reject the authority of tradition is to leave that world and so become less than human." - James Kalb
- Understanding Conservatism and Tradition
Gårsdagen var en underlig dag, på morgenen kommer jeg over dette fantastisk innsiktsfulle essayet av James Kalb, hvoretter jeg på kvelden finner den desidert beste lokalisasjonen hittil for å fotografere kulturelva mi med min 75 mm nede fra bygda. Er dette en tilfeldighet? Eller kan det være at det ligger høyere makter bak, som ønsker å fortelle oss at det er her vi finner våre tradisjoner og røtter, her etter den hellige elva ned fra Tjuvåsen, hvilke vi nå har forkastet, og derfor har blitt lik barn fostret av ulver, dumme dyr uten begrep om hvem vi er, uten andre mål enn umiddelbar tilfredsstillelse av rått instinkt. Slik det var da jeg ble avrevet mine siste verdighetsklær, min industri-elvetradisjon, hvilke var min og min slekts siste levende gud.
- A Course Reversal? On R.R. Reno’s Return of the Strong Gods
I fotografiet finner vi i forgrunnen disse vinrankene, tror jeg det er, som bare kan trives i solhellinga i den gamle havbunns-jorda ned Balkeåsen, hvor storbøndene holder til, mens vi i bakgrunnen ser Øverskreien med gråsteins-jorda si, i skygge-hellinga, hvor all steinen ble liggende igjen etter den siste istida. Opprinnelig var dette sætermark for storbøndene nede i bygda, hvoretter området ble befolket av husmenn og leilendinger, mer eller mindre slaver for storbøndene, som ble kvitt sine husmannslenker omtrent samtidig som Totenåsens apostel kom til dem. Om de hentet ham hit for å bringe dem ut av sitt åndelige mørke, eller om han hadde hørt om dem mens han virket i Østlandets perle, kan jeg ikke si med sikkerhet? Uansett kledde han disse arme husmenn i verdighetsklær, han gjorde dem til stolte hverdagsmennesker, ved å styrke og foredle hva som var kommet før ham. Totenåsens apostel var således ikke en radikal, men en fullbyrder, i likhet med hans forbilde Kristus.
"The so-called innovations of great men only fulfill what was there already. Washington and Lincoln acted out of loyalty to their country and wanted to maintain something good it had long possessed. Christ based his teaching on the Law and Prophets and aimed only to fulfill them. How do such men compare with men like Robespierre, Lenin and Hitler who rejected and destroyed societies they considered rotten in the name of a radical new order of their own invention?" - James Kalb
Som man kan se går Olteruddalen midt gjennom Øverskreien, på et vis er den Øverskreiens ryggmarg, et sted man tidligere kunne kalle Dahls-land. Rett på andre sida av åsen ligger Østlandets perle, hvor Nord-Hurdal og Øverskreien på hver sin side av Totenåsen var Dahls og rosenianismens sterkeste bastioner. Deres skjebner er imidlertid vidt forskjellige, hvor man i Hurdal fremdeles finner en sterk bastion som ivaretar tradisjonene og arven etter sin apostel. I Øverskreien har man blitt lik barn fostret av ulver, man har forkastet hele sin fedrearv, hvor man til slutt endte opp lik en kalbiansk dystopi.
"The forms of life that embody the good, beautiful and true can't be our private creation. Our understanding of ultimate things inevitably reflects our experience and commitments. If the understanding is merely personal that is all it can reflect. To attain a tolerable degree of objectivity and reliability our ultimate standards must draw on the experience and commitments of others, and be integrated with an enduring way of life capable of accumulating lessons and reflecting them in its practices. In short, they must be part of a comprehensive tradition of life. Adherence to tradition is necessary to our ability to make sense of things by reference to ultimate standards on which reliance is justified. Loyalty to tradition is therefore - paradoxically - necessary to the reform of tradition." - James Kalb
Må ut en tur nå for å kjøre jentene til Kronborgsætra, da de skal ake kjelke ned igjen. Fortsetter resonnementet etterpå.
Etter den mest karakteristiske delen av Olteruddalen gjennom kulturlandskapet, ligger Vestby, Holmstadengen og Grythengen, disse tre elvebrukene, som nå alle har gått tapt. Vestby var det siste stedet på Toten hvor det ble bedrevet tradisjonelt jordbruk i en ubrutt linje, ved Johan Sønsteby. Deretter nedetter dalen kommer man til Holmstadengen, hvor Totenåsens apostel holdt til, han som fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Til slutt kommer man til Grythengen beliggende på kanten av Grythe-platået, hvor jeg ikke kan forstå annet enn at dette må være den eldste husmanns-enga nedenunder Totenåsen.
Slik jeg ser det er himmelengene, kulturelva mi og husmannstroen en hellig treenighet, hvor den ene ikke kan eksistere uten den andre. Denne treenigheten utgjør kjernen i vår fedrearv, hvor vi skulle levd her som stolte kulturbærere av denne tradisjonen, men istedenfor ble jeg skammingen i engen.
Da var jeg inne igjen, småjentene ville ikke ha med mamma på kjelketur mer, da hun bare skrek og ville ha dem til å bremse hele tiden. Har kjørt dem fire turer opp til Kronborgsætra denne første søndagen i januar, hvor de har akt hele vegen fra Vestby til Grythengen i skitrasemotorvegen, som har frosset til is og i dag i tillegg hadde et tynt lag puddersnø for ekstra glid. Under slike omstendigheter kan man oppnå nærmest hvilken hastighet man ønsker, og du verden hvor dyktig eldstejenta har blitt til å beregne og svinge. Var nok ikke det spor bedre selv da jeg var på hennes alder, så ser ikke bort fra at hun får førerkort før mamma. Minsta satt bak og hylte og frydet seg.
Men vi må tilbake til Dahls-land såvidt før vi avslutter vår sekstende vandring i Mjøslandet, fordi fylkeskommunene Oppland og Hedmark er jo nå slått sammen og blitt til Region innlandet, et dørgende kjedelig byråkratisk navn. Denne regionen har fått hovedkontor i Hamar, og hvor er det våre nye herrer hviler blikket fra kontorvinduene sine? Jo, rett opp hit til kulturelva mi, som er en del av hva som var Nord-Europas mektigste kulturlandskap, i aksen Østhøgda-Helgøya-Furnesfjorden. I hver ende av denne aksen har de plassert sitt kult-ikon, med nye Rausteinshytta og Mjøstårnet.
- A threat to Europe’s beauty
Disse progressive liberale tyrannene har erstattet tradisjonene med byråkratiske prosedyrer og satt seg selv på Guds trone. Nå er her intet lenger som holder oss sammen, vi har ingen felles goder eller guder, hvor ungdommen heller velger virkelighetsflukt gjennom dataspill. Skreia, som ligger midt i denne aksen, og som skulle vært vårt Tolfa på Toten, har gått til grunne under Totenpark-prosjektet, som er en falsk tradisjon.
"As for bad traditions, we know they are bad through other traditions. Ultimate standards of goodness, beauty and truth are too basic to isolate and study from outside. Since our relationship to them is part of what makes us what we are, they are beyond the reach of the ideals of neutrality and impartial expertise that have led moderns to try to base everything on economics, social science and formal abstractions like equality. Without involvement in forms of life that embody ultimate standards, we can't know them." - James Kalb
Dahls-land__DSC9268_04-01-20
"Life depends on loyalty. To live as a human being is to accept and follow tradition. Without participation in the traditions that constitute our social world of shared habits, attitudes, beliefs and so on we would be like children fostered by wolves - dumb animals with no conception of who we are, and no goals other than immediate gratification of crude instinct. It is only because we take part in that world that we know who we are and what we want. To reject the authority of tradition is to leave that world and so become less than human." - James Kalb
- Understanding Conservatism and Tradition
Gårsdagen var en underlig dag, på morgenen kommer jeg over dette fantastisk innsiktsfulle essayet av James Kalb, hvoretter jeg på kvelden finner den desidert beste lokalisasjonen hittil for å fotografere kulturelva mi med min 75 mm nede fra bygda. Er dette en tilfeldighet? Eller kan det være at det ligger høyere makter bak, som ønsker å fortelle oss at det er her vi finner våre tradisjoner og røtter, her etter den hellige elva ned fra Tjuvåsen, hvilke vi nå har forkastet, og derfor har blitt lik barn fostret av ulver, dumme dyr uten begrep om hvem vi er, uten andre mål enn umiddelbar tilfredsstillelse av rått instinkt. Slik det var da jeg ble avrevet mine siste verdighetsklær, min industri-elvetradisjon, hvilke var min og min slekts siste levende gud.
- A Course Reversal? On R.R. Reno’s Return of the Strong Gods
I fotografiet finner vi i forgrunnen disse vinrankene, tror jeg det er, som bare kan trives i solhellinga i den gamle havbunns-jorda ned Balkeåsen, hvor storbøndene holder til, mens vi i bakgrunnen ser Øverskreien med gråsteins-jorda si, i skygge-hellinga, hvor all steinen ble liggende igjen etter den siste istida. Opprinnelig var dette sætermark for storbøndene nede i bygda, hvoretter området ble befolket av husmenn og leilendinger, mer eller mindre slaver for storbøndene, som ble kvitt sine husmannslenker omtrent samtidig som Totenåsens apostel kom til dem. Om de hentet ham hit for å bringe dem ut av sitt åndelige mørke, eller om han hadde hørt om dem mens han virket i Østlandets perle, kan jeg ikke si med sikkerhet? Uansett kledde han disse arme husmenn i verdighetsklær, han gjorde dem til stolte hverdagsmennesker, ved å styrke og foredle hva som var kommet før ham. Totenåsens apostel var således ikke en radikal, men en fullbyrder, i likhet med hans forbilde Kristus.
"The so-called innovations of great men only fulfill what was there already. Washington and Lincoln acted out of loyalty to their country and wanted to maintain something good it had long possessed. Christ based his teaching on the Law and Prophets and aimed only to fulfill them. How do such men compare with men like Robespierre, Lenin and Hitler who rejected and destroyed societies they considered rotten in the name of a radical new order of their own invention?" - James Kalb
Som man kan se går Olteruddalen midt gjennom Øverskreien, på et vis er den Øverskreiens ryggmarg, et sted man tidligere kunne kalle Dahls-land. Rett på andre sida av åsen ligger Østlandets perle, hvor Nord-Hurdal og Øverskreien på hver sin side av Totenåsen var Dahls og rosenianismens sterkeste bastioner. Deres skjebner er imidlertid vidt forskjellige, hvor man i Hurdal fremdeles finner en sterk bastion som ivaretar tradisjonene og arven etter sin apostel. I Øverskreien har man blitt lik barn fostret av ulver, man har forkastet hele sin fedrearv, hvor man til slutt endte opp lik en kalbiansk dystopi.
"The forms of life that embody the good, beautiful and true can't be our private creation. Our understanding of ultimate things inevitably reflects our experience and commitments. If the understanding is merely personal that is all it can reflect. To attain a tolerable degree of objectivity and reliability our ultimate standards must draw on the experience and commitments of others, and be integrated with an enduring way of life capable of accumulating lessons and reflecting them in its practices. In short, they must be part of a comprehensive tradition of life. Adherence to tradition is necessary to our ability to make sense of things by reference to ultimate standards on which reliance is justified. Loyalty to tradition is therefore - paradoxically - necessary to the reform of tradition." - James Kalb
Må ut en tur nå for å kjøre jentene til Kronborgsætra, da de skal ake kjelke ned igjen. Fortsetter resonnementet etterpå.
Etter den mest karakteristiske delen av Olteruddalen gjennom kulturlandskapet, ligger Vestby, Holmstadengen og Grythengen, disse tre elvebrukene, som nå alle har gått tapt. Vestby var det siste stedet på Toten hvor det ble bedrevet tradisjonelt jordbruk i en ubrutt linje, ved Johan Sønsteby. Deretter nedetter dalen kommer man til Holmstadengen, hvor Totenåsens apostel holdt til, han som fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Til slutt kommer man til Grythengen beliggende på kanten av Grythe-platået, hvor jeg ikke kan forstå annet enn at dette må være den eldste husmanns-enga nedenunder Totenåsen.
Slik jeg ser det er himmelengene, kulturelva mi og husmannstroen en hellig treenighet, hvor den ene ikke kan eksistere uten den andre. Denne treenigheten utgjør kjernen i vår fedrearv, hvor vi skulle levd her som stolte kulturbærere av denne tradisjonen, men istedenfor ble jeg skammingen i engen.
Da var jeg inne igjen, småjentene ville ikke ha med mamma på kjelketur mer, da hun bare skrek og ville ha dem til å bremse hele tiden. Har kjørt dem fire turer opp til Kronborgsætra denne første søndagen i januar, hvor de har akt hele vegen fra Vestby til Grythengen i skitrasemotorvegen, som har frosset til is og i dag i tillegg hadde et tynt lag puddersnø for ekstra glid. Under slike omstendigheter kan man oppnå nærmest hvilken hastighet man ønsker, og du verden hvor dyktig eldstejenta har blitt til å beregne og svinge. Var nok ikke det spor bedre selv da jeg var på hennes alder, så ser ikke bort fra at hun får førerkort før mamma. Minsta satt bak og hylte og frydet seg.
Men vi må tilbake til Dahls-land såvidt før vi avslutter vår sekstende vandring i Mjøslandet, fordi fylkeskommunene Oppland og Hedmark er jo nå slått sammen og blitt til Region innlandet, et dørgende kjedelig byråkratisk navn. Denne regionen har fått hovedkontor i Hamar, og hvor er det våre nye herrer hviler blikket fra kontorvinduene sine? Jo, rett opp hit til kulturelva mi, som er en del av hva som var Nord-Europas mektigste kulturlandskap, i aksen Østhøgda-Helgøya-Furnesfjorden. I hver ende av denne aksen har de plassert sitt kult-ikon, med nye Rausteinshytta og Mjøstårnet.
- A threat to Europe’s beauty
Disse progressive liberale tyrannene har erstattet tradisjonene med byråkratiske prosedyrer og satt seg selv på Guds trone. Nå er her intet lenger som holder oss sammen, vi har ingen felles goder eller guder, hvor ungdommen heller velger virkelighetsflukt gjennom dataspill. Skreia, som ligger midt i denne aksen, og som skulle vært vårt Tolfa på Toten, har gått til grunne under Totenpark-prosjektet, som er en falsk tradisjon.
"As for bad traditions, we know they are bad through other traditions. Ultimate standards of goodness, beauty and truth are too basic to isolate and study from outside. Since our relationship to them is part of what makes us what we are, they are beyond the reach of the ideals of neutrality and impartial expertise that have led moderns to try to base everything on economics, social science and formal abstractions like equality. Without involvement in forms of life that embody ultimate standards, we can't know them." - James Kalb