Utsyn fra Holmstadengen__DSC8810_26-12-19
I min barndom gikk man julebukk, en tradisjon som nå helt har forsvunnet, sammen med juletrefesten på bedehuset og meget annet. Ja, i grunnen alt annet, da vi nå har blitt historieløse. Og hvorfor har vi det? Her tror jeg Terje Tvedt gir et godt svar, det skyldes universalismen, vår vestlige selvforståelse, som liksom er all sivilisasjons endepunkt, hvilket gjør historien irrelevant.
- Terje Tvedts seks foredrag mot samtidens historieløshet
I første del i første kvarter nevner Tvedt en japaneser som skrev "The End of History", og det er klart at mot noe slikt blir jeg selvsagt en hatist, som kommer her dragende med James Kalb, som i motsetning til denne japaneseren hevder at historiens slutt består i at den vestlige sivilisasjon gikk til grunne og råtnet vekk, og ikke var menneskehetens høydepunkt!
Men med klimakrisen, som Terje Bongard sier kun er toppen av isfjellet av vår tids kriser, begynner folk å stille spørsmålstegn ved den industrielle sivilisasjon. Kunne det være slik at det var apostelen i Holmstadengen som representerte vår sivilisasjons høydepunkt? Her i steinrøysa oppunder Totenåsen? En kjettersk tanke, men så har jeg da også blitt angrepet av grendas representant for den moderne inkvisisjonen, samt "the Clintons", som representerer kommunens høyverdige, progressive verdier, inkarnert gjennom Totenpark-prosjektet. Hvor alle var glade da fyrsteparet, de kuleste av de kule, med mega-kule biler, hytte og villa, og ikke minst spektakulære reiser over hele verden på luksus-hotell, vår tids hellige, hipsterne, fikk degradert denne skammingen til en deplorabel, ved å kvele hans siste, sterke, levende gud, hans industri-elvegud.
"Coolness started with jazz musicians, and still has something of the spirit of the night, of escape from everyday reality, of unconditioned freedom, of improvisation without a goal. It’s the liberal equivalent of the divine grace that bloweth where it listeth and none can define.
It has something in common with sanctity. The cool are in the world but not of it. They possess a certain disengagement, so that they are independent of their surroundings and not easily flustered or excited. They’re not conventional, and recognize immediately whatever they’re presented with. That gives them a sort of perfect pitch in matters of perception, expression, and practical decision.
Of course, coolness is also very different from sanctity. Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t." – James Kalb
Så selvsagt, fyrsteparet med storfyrsten har nå tatt vår apostels plass, som representanter for vår tids hellige, hovdetroens hellige, de kule, hipsterne. Men, som James Kalb påpeker, deres liv har ingen interesse, for selv om de har religiøse aspirasjoner, drukner det hele i individualisme og hedonisme, hvor alt leder ingensteds hen. Helgenenes liv derimot har evig interesse, fordi deres liv peker på noe utover dem selv. Så hadde da også vår apostel, han som skulle vært husmannstroens barns helgen, følgende livsmotto:
"For meg er livet Kristus og døden en vinning."
- Fil 1,21
For Totenåsens apostel var hele livet Kristus, hvor han med sitt liv og sin livsførsel ønsket å peke på noe større enn seg selv, noe utover seg selv. Hipsterne, de kuuuuuuuuuule, ønsker med hele sitt liv og sin livsførsel å peke mot seg selv. Derfor er hipsterne vår tids helgener!
Utsyn fra Holmstadengen__DSC8810_26-12-19
I min barndom gikk man julebukk, en tradisjon som nå helt har forsvunnet, sammen med juletrefesten på bedehuset og meget annet. Ja, i grunnen alt annet, da vi nå har blitt historieløse. Og hvorfor har vi det? Her tror jeg Terje Tvedt gir et godt svar, det skyldes universalismen, vår vestlige selvforståelse, som liksom er all sivilisasjons endepunkt, hvilket gjør historien irrelevant.
- Terje Tvedts seks foredrag mot samtidens historieløshet
I første del i første kvarter nevner Tvedt en japaneser som skrev "The End of History", og det er klart at mot noe slikt blir jeg selvsagt en hatist, som kommer her dragende med James Kalb, som i motsetning til denne japaneseren hevder at historiens slutt består i at den vestlige sivilisasjon gikk til grunne og råtnet vekk, og ikke var menneskehetens høydepunkt!
Men med klimakrisen, som Terje Bongard sier kun er toppen av isfjellet av vår tids kriser, begynner folk å stille spørsmålstegn ved den industrielle sivilisasjon. Kunne det være slik at det var apostelen i Holmstadengen som representerte vår sivilisasjons høydepunkt? Her i steinrøysa oppunder Totenåsen? En kjettersk tanke, men så har jeg da også blitt angrepet av grendas representant for den moderne inkvisisjonen, samt "the Clintons", som representerer kommunens høyverdige, progressive verdier, inkarnert gjennom Totenpark-prosjektet. Hvor alle var glade da fyrsteparet, de kuleste av de kule, med mega-kule biler, hytte og villa, og ikke minst spektakulære reiser over hele verden på luksus-hotell, vår tids hellige, hipsterne, fikk degradert denne skammingen til en deplorabel, ved å kvele hans siste, sterke, levende gud, hans industri-elvegud.
"Coolness started with jazz musicians, and still has something of the spirit of the night, of escape from everyday reality, of unconditioned freedom, of improvisation without a goal. It’s the liberal equivalent of the divine grace that bloweth where it listeth and none can define.
It has something in common with sanctity. The cool are in the world but not of it. They possess a certain disengagement, so that they are independent of their surroundings and not easily flustered or excited. They’re not conventional, and recognize immediately whatever they’re presented with. That gives them a sort of perfect pitch in matters of perception, expression, and practical decision.
Of course, coolness is also very different from sanctity. Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t." – James Kalb
Så selvsagt, fyrsteparet med storfyrsten har nå tatt vår apostels plass, som representanter for vår tids hellige, hovdetroens hellige, de kule, hipsterne. Men, som James Kalb påpeker, deres liv har ingen interesse, for selv om de har religiøse aspirasjoner, drukner det hele i individualisme og hedonisme, hvor alt leder ingensteds hen. Helgenenes liv derimot har evig interesse, fordi deres liv peker på noe utover dem selv. Så hadde da også vår apostel, han som skulle vært husmannstroens barns helgen, følgende livsmotto:
"For meg er livet Kristus og døden en vinning."
- Fil 1,21
For Totenåsens apostel var hele livet Kristus, hvor han med sitt liv og sin livsførsel ønsket å peke på noe større enn seg selv, noe utover seg selv. Hipsterne, de kuuuuuuuuuule, ønsker med hele sitt liv og sin livsførsel å peke mot seg selv. Derfor er hipsterne vår tids helgener!