PermaLiv__DSC5016
How about stability rather than immutability? A “people” as I use the term is defined by a common way of life. A common way of life that deals reasonably well with the various stages, chances, and situations in life for various types of people takes generations to grow up. It involves a whole lot of accumulated experiences, common habits, memories, loyalties, and understandings, and overlapping networks of personal ties. Those don’t appear overnight.
Dunno about “violence” and “technocratic engineering.” the arrival of the Sea Peoples in the late Bronze Age and beginning of the Migration Period in Late Antiquity didn’t lead to periods of peace, prosperity, and high culture. City walls have been around for quite a while, and if they’re technocratic engineering maybe it’s not always a bad thing. - James Kalb
- Open the borders?
"It involves a whole lot of accumulated experiences, common habits, memories, loyalties, and understandings, and overlapping networks of personal ties. Those don’t appear overnight."
Ja, det er enklere å rive ned enn å bygge opp, sies det, og dette gjelder ikke minst kultur. Pussig å tenke på at disse felles vanene, minnene, lojalitetene (som til vår apostel), forståelsene, som våre forfedre bygde opp over generasjoner, og som kulminerte i husmannstroen, nå er borte. Og med borte mener jeg totalt blåst vekk, jeg forsøker å fange noen av de siste fargene, men det er ikke lett. Nå har ingen felles vaner lenger, hverken i enga, grenda eller slekta, vi har ikke lenger noen felles hukommelse eller minner, vi har alle og enhver motstridende forståelser av virkeligheten, ingen kjenner lenger noen som helst slags lojalitet til noen, og aller minst til våre forfedre og tradisjonene, og jeg har ikke igjen personlige bånd til noen, hverken i grenda eller i slekta, med et lite unntak av en onkel.
Alt har vi overlatt til "...schools, daycare, fast food, therapists, big corporations, and government social services, so we don’t need families or communities." Så slik gikk det med grenda til Totenåsens apostel og husmannstroens barn, til 100-års jubileet for stabburet etter oldefar. I sannhet en vidunderlig vakker, uendelig vemodig gravstein over husmannstroen!
Med disse ord av James Kalb, avslutter jeg Hårdåg i engen V.
PermaLiv__DSC5016
How about stability rather than immutability? A “people” as I use the term is defined by a common way of life. A common way of life that deals reasonably well with the various stages, chances, and situations in life for various types of people takes generations to grow up. It involves a whole lot of accumulated experiences, common habits, memories, loyalties, and understandings, and overlapping networks of personal ties. Those don’t appear overnight.
Dunno about “violence” and “technocratic engineering.” the arrival of the Sea Peoples in the late Bronze Age and beginning of the Migration Period in Late Antiquity didn’t lead to periods of peace, prosperity, and high culture. City walls have been around for quite a while, and if they’re technocratic engineering maybe it’s not always a bad thing. - James Kalb
- Open the borders?
"It involves a whole lot of accumulated experiences, common habits, memories, loyalties, and understandings, and overlapping networks of personal ties. Those don’t appear overnight."
Ja, det er enklere å rive ned enn å bygge opp, sies det, og dette gjelder ikke minst kultur. Pussig å tenke på at disse felles vanene, minnene, lojalitetene (som til vår apostel), forståelsene, som våre forfedre bygde opp over generasjoner, og som kulminerte i husmannstroen, nå er borte. Og med borte mener jeg totalt blåst vekk, jeg forsøker å fange noen av de siste fargene, men det er ikke lett. Nå har ingen felles vaner lenger, hverken i enga, grenda eller slekta, vi har ikke lenger noen felles hukommelse eller minner, vi har alle og enhver motstridende forståelser av virkeligheten, ingen kjenner lenger noen som helst slags lojalitet til noen, og aller minst til våre forfedre og tradisjonene, og jeg har ikke igjen personlige bånd til noen, hverken i grenda eller i slekta, med et lite unntak av en onkel.
Alt har vi overlatt til "...schools, daycare, fast food, therapists, big corporations, and government social services, so we don’t need families or communities." Så slik gikk det med grenda til Totenåsens apostel og husmannstroens barn, til 100-års jubileet for stabburet etter oldefar. I sannhet en vidunderlig vakker, uendelig vemodig gravstein over husmannstroen!
Med disse ord av James Kalb, avslutter jeg Hårdåg i engen V.